I gamle dager trodde mange at fossiler kom fra drager og kjemper
SPØR EN FORSKER: Hvem fant egentlig det første fossilet?
Et fossil er rester, avtrykk eller spor etter noe som levde for lenge siden.
Det kan for eksempel være skjelettet til en dinosaur.
For å være et fossil må det være minst 10.000 år gammelt og de eldste fossilene som er funnet, er 3,5 milliarder år gamle.
De eldste fossilene er bare rester av bakterier. For så lenge siden levde det nemlig ikke så mye annet.
Men hvem fant de første fossilene, og når begynte vi egentlig å grave etter jordas historie?
Kjemper og drager
Allerede i steinalderen begynte folk å samle på fossiler. De fant store fossiler, og de fant mange av dem. Steinalderen begynte for over 2 millioner år siden og sluttet da noen begynte å lage verktøy av metall for rundt 5.000 år siden.
– I Europa fant de hele skjeletter av enorme dyr som mammuter og tusenvis av hulebjørner. I Kina fant de også slike store pattedyr, men også dinosaurer, sier Torfinn Ørmen til ung.forskning.no.
Ørmen er zoolog og har blant annet skrevet en bok om drager og forskning.
I gamle dager trodde mange at knokler og tenner fra øgler og andre dyr stammet fra kjemper og fabeldyr.
Fabeldyr er dyr som finnes i eventyr, men som ikke er ekte. Det mest kjente fabeldyret er kanskje dragen.
Ørmen sier at folk sikkert fant fossiler allerede for mange, mange tusen år siden, men at den gangen så skrev de ikke ned noe, så vi kan ikke vite hva de tenkte.
– Men det er ikke noen grunn til å tro at de tenkte veldig forskjellig fra det de gamle grekerne og kineserne gjorde i antikken. Og de tolket de store fossilene som drager, kjemper, kykloper og andre monstre.
Kykloper er greske eventyr-kjemper med ett øye i midten av pannen.
– Er det noen samfunn i oldtiden som fant flere fossiler?
– Grekerne skiller seg ut, kanskje ikke fordi de hadde livligere fantasi enn andre, men fordi de gamle grekerne var gode til å skrive ned mytene sine. På nesten alle stedene der de fortalte om kykloper og andre store uhyrer er det fossiler av store utdødde dyr, sier Ørmen.
Den greske antikken varte fra rundt 1.000 år f.Kr. til år 0.
Trodde fossilene kom fra historien om Noahs ark
Allerede i antikken var det noen som skjønte at disse fossilene ikke stammet fra fabeldyr, men fra vanlige dyr.
– Men samtidig fortsatte mange å omtale fossilene som dragebein.
I middelalderen, fra rundt år 500 til 1500, trodde mange at mystiske naturkrefter hadde skapt fossilene.
Først under renessansen, som varte fra 1400-tallet til utpå 1600-tallet, begynte noen å skjønne at fossiler stammet fra tidligere levende skapninger.
Den danske forskeren Nikolaus Steno var en av de første som påviste dette, og skrev om dette i boka «Foreløbig meddelelse til en afhandling om faste legemer: Der findes naturlig indlejrede i andre faste legemer» i 1669.
På denne tiden trodde mange at den syndfloden hadde tatt alle dyrene, og at fossilene var rester etter dyr som hadde dødd under syndfloden.
Syndfloden kjenner du igjen fra historien i Bibelen om Noahs ark. Det er historien om Noah som tok med seg et par fra alle dyrene på jorda på arken fordi Gud oversvømte jorda. Alle andre levende vesener døde i floden, ifølge Bibelen.
Fra drager til dinosaurer
Under opplysningstiden på 1700-tallet begynte folk å skjønne mye mer av hva fossiler var. Og mange fikk nye tanker om natur og dyr.
– Det var egentlig ikke før på midten av 1700-tallet at drager og kjemper ikke lenger ble tatt med i fagbøkene. Men ordet «drage» ble fortsatt brukt om dinosaurer og andre store utdødde krypdyr til selve ordet «dinosaur» ble foreslått av den engelske forskeren Richard Owen i 1842.
Likevel er det Charles Darwin som har hatt størst betydning for fossilene.
I hans bok Artenes opprinnelse fra 1859 kom han med ideen om at fossiler er bevis for at liv har endret og utviklet seg gjennom jordas lange historie.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
