Hvis noen klarer å rane denne banken på Svalbard, vil de nok bli litt skuffet.

Her lagres nemlig ikke penger, men store mengder frø!

Men de kan vise seg å være viktigere enn penger.

Ung.forskning.no tar en prat med forsker og tidligere frøbank-sjef Ola Westengen.

Vernes mot krig og brann

– Her ligger over en million frø trygt bak lås og slå, sier Westengen.

De kommer fra hvete, mais, ris og andre kornsorter.

Frøbanken verner dem mot krig, klimaendringer, brann og tyverier.

– Hva er målet med frøbanken?

 – Det er å lagre all genetisk variasjon i matplantene, sier Westengen.

Med det mener han forskjellige arter og sorter. Ris er en art, mens basmati og sjasmin er forskjellige ris-sorter. 

Noen typer ris smaker best som grøt, mens andre passer bedre til sushi eller risotto.

Det er enda viktigere at ris-sortene trives på ulike steder i verden.

– Vi har ris som trives best under vann, og vi har ris som liker seg 3.000 meter oppe i fjellet, sier Westengen.

Banan-fare

Det at plantene er så forskjellige, gjør det sikrere for mat i framtiden.

Hvis en person kommer syk på skolen, vil noen bli smittet mens andre slipper unna.

– Det gjelder for plantene også. Ulike egenskaper gjør at de kan stå imot ulike trusler og sykdommer, sier Westengen. 

 – Hvordan har sortene blitt så forskjellige?

– De har blitt genetisk ulike etter tusenvis av år med påvirkning fra naturen og oss mennesker som dyrker dem, sier han.

Han er bekymret for bananen.

– Nesten alle bananer som selges, er genetisk like.

Hadde vi hatt flere banansorter, hadde det vært større sjanse for at noen av bananene slapp unna eller bare ble litt småsyke.

– Nå er de alle utsatt for den samme sykdommen, sier Westengen.

Verdens første frøbank

– Frø er så viktige at de fleste land har en frøbank i dag, sier Westengen.

Ideen startet med en russisk forsker med navnet Nikolaj Vavilov. 

– Allerede tidlig på 1900-tallet skjønte han at det ville bli viktig å bevare frø for framtiden, sier han.

Med det startet en stor frøjakt og frølageret i dagens St. Petersburg i Russland ble bygget. Den frøbanken finnes fortsatt i dag.

Frøbanken er en back-up

Frøbanker skal være sikre, men det er eksempler på at det ikke går helt etter planen.

– Den irakiske frøbanken ble plyndret under krigen og Filippinene mistet sin i en tyfon, sier Westengen.

Frøbankene trenger en back-up. Litt som en harddisk for bilder og dokumenter.

– Og nettopp det har vi på Svalbard, sier Westengen.

Her kan alt fra meksikanske til nordkoreanske frø ligge trygt.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

podcast: alt du ikke vet

Er det vanlig å ikke like kroppen sin?

Hvorfor er katter egentlig så glad i fisk?