Man sier ofte at sorg er prisen å betale for å være glad i noen.

Sorg er noe alle mennesker i verden har til felles. Men hvordan vi sørger og minnes de døde, er ganske forskjellig.

John Frederick Wilson er sorgforsker ved York St John University i England. Han skriver om dette i The Conversation, en nettside der forskere skriver om temaer de har kunnskap om.

les også

Noen tror på hvaler - at de er guder som hjelper oss på havet

Sørger for oss selv?

I vestlige land som Norge, Sverige, England og USA er sorgen ofte veldig personlig, skriver forskeren.

Med det mener han at folk ofte snakker om hva de føler selv når de sørger. Trenger man hjelp til å takle sorgen, oppsøker man kanskje hjelp på egen hånd.

Men egentlig er det slik at en hel familie sørger sammen. Men noen kulturer viser det mer tydelig.

Er sammen om sorgen på ulike måter

Hindufamilier i India stiller både slektninger og venner opp for å ta vare på familien som har mistet noen. De har folk rundt seg i 13 dager, skriver Wilson.

Blant buddhister i Tibet varer sørgeperioden etter en begravelse i 49 dager.

I denne tiden samles familien ofte og lager leirfigurer eller bønneflagg. Slik er de sammen om sorgen.

Gråt betyr ulykke på Bali

På Bali i Indonesia er sorgen litt mer skjult. Der skal folk aller helst ikke gråte når noen dør. Aller viktigst er det å ikke felle en tåre på den døde personen.

De tror at det gir den en dårlig plass i himmelen. De tror også at det å gråte for lenge tilkaller onde krefter, og at ulykke smitter over på sjelen til den døde.

I Egypt i Nord-Afrika er det stikk motsatt. Gråter du fortsatt syv år etter å ha mistet noen, er det ansett som sunt.

Den døde kroppen er viktig

I hele verden er folk i kontakt med den døde kroppen på ulike måter.

I Italia kan man få et slags kisteformet kjøleskap lagt over kisten mens den står hjemme hos familien, ifølge Wilson.

Slik kan familie, venner og kjente bruke tid på å ta et siste farvel uten at den døde kroppen tar skade av å stå i varmen.

I Sulawesi i Indonesia behandler de den døde som om den var syk og ikke død. De tar med mat og holder den døde med selskap.

Mens vi begraver våre døde i jorda, har noen en helt omvendt metode. På Filippinene fester Igorot-folket kistene med de døde i en fjellvegg. Ofte lager og dekorerer folk sine egne kister mens de er i live.

Høyt der oppe i et vakkert landskap henger de. BBC skrev om skikken i 2018.

Av jord er du kommet, til perler skal du bli

Andre steder har de plassmangel på gravplasser. Hva gjør de da?

I Sør-Korea gjør noen om de døde til perler. Du leste riktig.

Det er en ganske ny tradisjon som har kommet med moderne teknologi. Det oppstod første gang rundt år 2000, skriver det amerikanske magasinet Time.

Først blir den døde kremert. Så blir asken tatt over i en spesiell maskin der den blir til perler.

Kilder:

• Artikkel av John Frederick Wilson i The Conversation.
• BBC skrev om Igoro-folkets skikk med kister på fjellveggen i 2018.
• Los Angeles Times skrev om dødsperler i 2012.

les også

Du kan bli veldig lei deg når en kjent person dør. Hvorfor det?