Til og med kjente restauranter har fått øynene opp for tare som vokser i havet.
Til og med kjente restauranter har fått øynene opp for tare som vokser i havet.

Kommer vi til å spise mer grønn sjømat i fremtiden?

Tare på menyen er bra for deg og havet.

Produksjon av mat krever enorme landområder.

Det er omtrent en milliard kuer i verden. De krever en del plass. Men det krever enda større plass å dyrke mat til alle kuene.

Blant annet spiser de soyabønner som dyrkes der skog hugges ned. Det er et problem i Amazonas, der regnskogen vokser.

Derfor mener noen forskere at vi bør finne mer av maten vår under vann i fremtiden.

Store områder brukes til å produsere mat til mennesker og dyr.
Store områder brukes til å produsere mat til mennesker og dyr.

Omega-3 kommer fra alger

De fleste av oss spist sjømat som fisk og reker før. Men det finnes mye annet i havet som går an å spise. Og ikke bare dyr. Skal det være en taresalat til lunsj?

Fisk inneholder omega-3. Det er en såkalt fettsyre - et stoff vi mennesker trenger for å fungere.

Men fisken produserer ikke omega-3 selv. Stoffet kommer fra algene. Så spiser fisken algene, og det havner i fiskekjøttet.

Og alger er fantastiske på flere måter, sier Fredrik Gröndahl til forskning.se. Han er en svensk forsker som jobber med dyrking av alger.

Tare er en form for alger.

Du har kanskje spist sushi? Det ytterste laget på disse bitene er laget av tare.
Du har kanskje spist sushi? Det ytterste laget på disse bitene er laget av tare.

Vokser som planter

Algene vokser på samme måte som planter. Det gjør de gjennom en prosess som kalles fotosyntese. Det betyr at de bruker sollyset til å produsere energi.

De bruker også næring fra vannet. Og derfor kan algedyrking være bra for havet, mener Gröndahl. For gjødsel fra jordene kan lekke ut i elvene og ende opp i havet.

– Når vi høster alger tar de med seg nitrogen og fosfor. Så algedyrking er en måte å støvsuge havet for overflødige næringsstoffer på, forklarer han.

Bare fantastien setter grenser for hva alger kan brukes til, mener Gröndahl. For det er ikke bare mat de kan brukes til. Vi kan lage plast som råtner i naturen, papir og gass.

I asiatiske land er det langt vanligere å bruke tare til mat.
I asiatiske land er det langt vanligere å bruke tare til mat.

Dyrker tare i Norge

Gröndahl snakker om mulighetene i den svenske skjærgården. I Norge er vi allerede godt i gang. Norsk taredyrking har forskning.no skrevet om tidligere i år.

Til og med kjente restauranter vil ha den norske taren på menyen. Ifølge forskning.no-artikkelen hentes 60 prosent av den europeiske taren langs norskekysten.

Likevel er det ikke en stor næring ennå. Men i artikkelen fortalte forsker Dagbjørn Skipnes at han er overbevist om at taredyrking kommer til å bli stort i Norge. I Asia er tare som mat veldig populært allerede.

I Norge er vi kjent for lakseoppdrett. Men taredyrking er større enn lakseoppdrett på verdensbasis, fortalte han.

Bedre plass til ville dyr?

En annen artikkel om sjømat ble skrevet av UiT Norges arktiske universitet i 2018 og publisert på forskning.no.

Den artikkelen handler ikke om alger og tare, men dyr som lever i sjøen.

– Vi vet at den største årsaken til at vi mister arter i dag, er at vi mister leveområdene for artene, sa forsker Claire Runge i artikkelen.

Det betyr at når mennesker hugger skog for å få plass til jordbruk, er det noen dyr som ikke har noe sted å bo lenger.

Det problemet kan ikke løses med alger og tare. For vi trenger proteiner også. Det er det lite av i tare, men mye av i fisk.

Powered by Labrador CMS