Sjiraffer takler ikke bratte oppoverbakker
Forskerne mener at vi må endre på hvilke leveområder vi gir sjiraffene.
Sjiraffens lange legger og hals gir dem flere fordeler. De rager høyt og har god oversikt over fiender. De når også opp til blader og frukt i trær som de kan spise.
Men sjiraffens store kropp og kjempelange hals gjør det ikke bare lett for dem. Nå viser ny forskning at de sliter med oppoverbakker.
Her kan du se en sjiraff slite i en oppoverbakke.
20 vinkelgrader er grensen
De lange, elegante dyrene foretrekker å vandre på savannen i Afrika. Dette er flate terreng i varmt klima, hvor trærne vokser spredt fra hverandre.
Men bakker som er 20 grader eller brattere, holder sjiraffene seg unna. De kommer seg rett og slett ikke opp.
En 20 graders bakke er ganske så bratt å gå i for oss mennesker også, men vi greier det fint. En skikkelig bratt slalåmbakke, som i Kvitfjell, kan for eksempel ha en stigning på rundt 32 grader.
Forskerne tror sjiraffene sliter i bakker fordi de bruker så mye energi på det. Bratte bakker kan også være farlig for en sjiraff hvis den skulle ende opp med å falle.
– Vi håper at vi kan bygge videre på forskningen vår, ved å undersøke hva som begrenser sjiraffenes bevegelighet, sier Jessica Granweiler i en artikkel i avisa The Telegraph. Hun er en av forskerne bak studien. Resultatene ble nylig presentert på en forskningskonferanse og skal komme i et tidsskrift snart.
GPS og høydekart
Forskerne fant ut av bakkeproblemet fordi de har festet GPS-sendere på 33 sjiraffer i Sør-Afrika. Da kunne de akkurat hvor de hadde bevegd seg fra 2011 til 2023.
Da de så på dette sammen med et kart som viste høydeforskjellene, ble det klart at sjiraffene liker seg best på flatmark.
Sjiraffene gikk i noen bakker som var 12 grader bratte, men det gjorde de bare hvis området hadde fristende mat.
– Bratt og ujevnt terreng er vanskelig for dyr med stor kropp, forklarer professor Suzanne Shultz, som har veiledet Granweiler i arbeidet.
Bevaring av sjiraffenes leveområder
Sjiraffene lever i 21 afrikanske land. Men det blir færre av dem fordi vi mennesker bygger veier og byer og fordi noen jakter på dem selv om det er ulovlig.
Forskerne bak den nye studien mener den sier noe viktig om hvordan vi kan ta bedre vare på sjiraffene.
Det er nemlig slik at områdene der det lever sjiraffer i dag ofte har mye bratt terreng.
Disse områdene er ofte satt av som fristed for sjiraffene av mennesker, men den nye forskningen viser at sjiraffene ikke liker seg noe særlig her.
– Hvis et fristed for dyrene er på to kvadratkilometer, men det har et stort fjell i midten, så er ikke dette området to kvadratkilometer lenger sett med sjiraffens øyne, sier Granweiler.
