Sjiraffer har en av mange merkelige måter å pare seg på.

7 rare måter å lage unger på

Det finnes veldig mange måter å pare seg på blant dyr, fugler og insekter. Her er noen av dem. 

Publisert

Det er flere grunner til at forskere studerer hvordan dyr, fugler og insekter parer seg. 

De vil finne ut hvordan arter utvikler seg over tid. Hvordan de velger partnere, for å se hvilke egenskaper og gener som blir ført videre til neste generasjon. 

Det kan også være for å finne ut hvordan ulike arter tilpasser seg miljøet de lever i. Eller for å finne ut om arten klarer seg bra. 

Et eksempel er en ny studie om vadefugler. 

I fire arter av vadefuglene parer hunnene seg med flere hanner.

Dette ser ut til å være en vellykket strategi. I vadefugl-artene der hunnene har flere partnere, får de flere unger enn arter der fuglene lever i par.

I Norge har vi svømmesnipa som legger egg med flere fedre. 

Riksesnipa er en vadefugl. Hunnene parer seg med mange hanner. Når ungene kommer ut av egget, er det fedrene som passer på dem.

Sjiraffen snuser på tiss

Sjiraff-hunnene har ikke løpetid, som katter og hunder. De har heller ikke noe lokkerop eller en bestemt tid på året for paring. 

Så hvordan vet hann-sjiraffen at hunnen er klar for paring?

Det fant to amerikanske forskere ut. 

Hann-sjiraffen dytter borti hunnen og lukter på kjønnsorganet hennes. 

Hvis hunnen er interessert, så sprer hun beina og tisser. 

Hannen fanger urinen i munnen og lukter på den. Er hunnen i klar for paring, går de i gang. 

Her tisser hunn-giraffen, slik at hannen kan analysere urinen og finne ut om hun er klar til paring.

Men det er flere merkelige måter å pare seg på i naturen. 

Vi spurte Petter Bøckmann på Naturhistorisk museum i Oslo om hvilke han synes er de mest oppsiktsvekkende paremåtene. 

Fra munn til mage

Edderkopp-hannen spinner først et lite nett på bakken. På nettet legger han sædcellene sine. Så plukker han opp dem opp med små utstikkere ved siden av munnen. 

Når han finner en hunn-edderkopp, legger han sæden i en åpning på hennes mage. 

Resten tar hunnen seg av. Hun legger egg og pakker dem godt inn. Så passer hun på eggene til de er ferdige til å klekkes til hundrevis av baby-edderkopper. 

Noen ganger spiser hunnen hannen etter at hun har fått sæden. 

Ulve-edderkoppene bærer ungene på ryggen for å beskytte dem. Vi har to arter ulve-edderkopper i Norge.

Sender sæd med armen

Akkaren er en type blekksprut med ti armer. Den finnes langs hele norskekysten.

En av armene er en sæd-sender. 

Hannen lager først små pakker med sæd. Når han møter en hunn, sender han sædpakken til hunnen, som plasserer den på sin kropp. 

Noen arter av akkaren kan løsne armen helt og sende den bort til hunnen. 

Hunnen kan lagre sæden i lang tid, før hun bruker den til å befrukte eggene sine. Når hun er klar, legger hun tusenvis av egg i store klaser. 

Akkaren bruker en arm til å levere sæd til hunnen.

Brutal paring

Veggedyrene er bitte små insekter som lever i sprekker i veggen eller i sengemadrassen. De suger blod fra mennesker. 

Når de parer seg, er det skikkelig brutalt. 

Hannen har et spisst organ som ligner på en nål. I stedet for å stikke den inn i hunnens kjønnsåpning, stikker han den gjennom magen hennes og sprøyter inn sæden der. 

Det kalles traumatisk inseminasjon. 

(Foto: Piotr Naskrecki / public domain)
Veggedyrene var et stort problem i Norge i gamle dager. De levde i sprekker i veggen og i sengene. Så forsvant de, men kommer innimellom til Norge i kofferten til reisende.

Hannfisken som smelter inn i hunnfisken

Det finnes mange typer marulker. Den vanligste i Norge er breiflabben. Den parer seg på vanlig fiskemåte ved at hunnen legger eggene sine i havet og hannen sprøyter sed over dem. 

Men breiflabben har slektninger som parer seg på en helt annen måte. 

Den bitte lille hannfisken biter seg fast i den store hunnfisken. Så smelter hannen inn i kroppen til hunnen. 

Der blir det nesten bare testiklene igjen av hannen. De befrukter hunnen. 

Hos marulkene forsvinner hannen inn i kroppen til hunnfisken.

Lar halen gjøre jobben

Petter Bøckmans favoritt er palolo-ormen. 

– Den sender rett og slett hele kjønnsorganet av gårde for å gjøre jobben, mens ormen sitter igjen og gror et nytt kjønnsorgan, forklarer han. 

Paolo-ormen lever i havet sørover på kloden. Kroppen består av to deler. Den fremre delen har øyne, munn og følehorn. Bakre del er kjønnsorganet. 

Hvert år på samme tid lager ormene flere ormer. Da slipper de løs bakre del av kroppene sine, som flyter opp til overflaten. Der snurrer de rundt og slipper ut egg og sædceller, som blander seg. 

De befruktede eggene flyter i havet til de blir klekket. Ut kommer larver, som slår seg ned på et korallrev for å vokse seg store. 

Palo-orm er regnet som en delikatesse. Den er lett å fange når den danser i overflaten.

Kilder:

ees Wanders m.fl.:  Role-reversed polyandry is associated with faster fast-Z in shorebirds. Proceedings of the Royal Society B, 2024

Lynette A. Hart og Benjamin L. Hart:  Flehmen, Osteophagia, and Other Behaviors of Giraffes (Giraffa giraffa angolensis): Vomeronasal Organ Adaptation. Animals, 2023

Store norske leksikon: Edderkopper, 2024

Emily Osterloff:  The bizarre love life of the anglerfish, Natural History Museum, London

Rannveig M. Jacobsen:  Noen insekter går langt over streken i kjønnskampen. Blogg, forskning.no, 2021

Britannica Encyclopedia: Palolo Worm

Powered by Labrador CMS