Forskere fulgte tolvåringer på vei til skolen. Hva fant de ut?
Barn og ungdom trenger ikke bare kort og trygg skolevei. De bør også ha en skolevei med blomster og trær, ifølge svenske forskere.
Skoleveier kan være kjedelige.
Men hva om du må krysse en elv for å komme deg på skolen. Eller en foss? Og ved siden av fossen er det blomster, trær og busker du kan hvile øynene dine på mens du tenker på helt andre ting?
Det er nemlig ikke bare lengden på skoleveien, eller om den føles trygg, som er viktig for barn.
Den bør også inneholde masse natur.
Det oppdaget svenske forskere da de fulgte tolvåringer til og fra skolen i storbyen Göteborg.
Hva liker barna best?
Det er faktisk sånn at to av tre barn på barneskolen går eller sykler til skolen i Norge.
Så hva driver de med på skoleveien, annet enn å komme seg så fort som mulig frem? Hva ser de på? Føler de seg trygge? Hvordan velger de steder å gå? Hva skulle de ønske var bedre?
– Vanligvis er politikere og fagfolk opptatte av hvor lang veien er og hvor lang tid den tar. De bryr seg mindre om hva folk synes om den, sier Katrin Lättman i en pressemelding. Hun er forsker i psykologi ved Universitetet i Gävle i Sverige.
Forskeren mener at særlig barn har hatt lite å si om hvordan vi lager byene våre. Derfor har hun intervjuet barna mens hun gikk sammen med dem på vei til skolen.
Det var først da at hun forstod hva barn liker med skoleveiene sine.
Blomster og trær
Så hva vil barna ha?
De ville ha natur. De ønsker seg fine omgivelser med blomster, busker og trær rundt seg.
Forskerne var faktisk overrasket over hvor mye av omgivelelsene sine barna fikk med seg.
De var veldig opptatt av hva som var vakkert og at naturen betydde mye for dem, sier Lättman.
Plagsomt med støy
Det var ikke bare naturen barna hadde en mening om. De brydde seg også andre ting, som støy og mas fra veibygging, dårlig skilting og dårlig sikt i enkelte kryss som slett ikke var tilrettelagt for barn.
For eksempel kunne høye gjerder gjøre det vanskelig for dem.
– Barna skulle også ønske de hadde litt mer alternative veier å gå for å få litt mer variasjon. Til tider kunne skoleveien bli kjedelig, sier Lättman.
Trygghet har litt å si
Studien viser også at det var noen steder der de svenske barna følte seg utrygge.
Det kunne for eksempel være folk de synes var litt skumle og som bodde i spesielle områder.
Da prøvde barna å unngå stedene på visse tidspunkter.
Trafikken kunne også gjøre dem utrygge, men dette skjedde ikke like ofte for svenske barn som for tyske barn. I Tyskland var barna mest bekymret for trafikken.
Forskerne har nemlig også undersøkt hvordan folk opplever turstier i både Dortmund i Tyskland, Genova i Italia og Gøteborg i Sverige. Men det er bare i Sverige at de har sett på skoleveier.
Bryr seg også om andre
Barna var også flinke til å se hvordan veier og turstier kunne være vanskelig å gå for andre personer – ikke bare for dem, ifølge Lättman.
De kunne for eksempel si: «Vi kan gå her, men onkelen min som har vanskelig for å gå og som ikke ser så godt, klarer det ikke.»
Det overrasket forskeren at barna var så opptatt av andre mennesker i nærmiljøet sitt og at de engasjerte seg i andre erfaringer.
Det er viktig med god skolevei
Forskerne mener det er viktig at barn trives på skoleveien.
Kanskje kan gjøre at de også liker å gå turer når de blir eldre?
Det er nemlig sånn at barn som blir kjørt til skolen, er mindre opplagte og i dårligere humør. Det kan du lese mer om i denne saken på ung.forskning.no.
Likevel blir ikke hva barn syns og tenker tatt særlig hensyn til av politikere og eksperter når byene skal bygges og planlegges, ifølge forskerne.
– Det er viktig med mer forskning slik at de som planlegger byen kan skape skoleveier der barn føler seg trygge og som oppmuntrer til en mer aktiv livsstil, sier hun.
