Ti ting du ikke kanskje ikke vet om blekksprut
De er veldig intelligente, men lever bare et par år. Hvorfor?
Publisert
Det finnes 800 ulike arter blekkspruter som bor på havbunnen eller svømmer rundt i havene. I Norge har vi 29 av dem.
Blekkspruter flest har åtte armer. Noen har i tillegg to tentakler og blir kalt tiarmet blekksprut.
Blekkspruten hadde 96 armer
Noen arter blekksprut, kalt nautilus, kan ha mange flere tentakler. Det er lange, tynne fangarmer som de fanger mat med.
Disse blekksprutene kan ha fra 60 til 90 slike fangarmer.
I Japan ble det for noen år siden fanget en veldig uvanlig blekksprut. De åtte armene hadde delt seg, så den hadde 96 armer. Det er verdensrekord.
Tre hjerter og blått blod
Blekkspruter har tre hjerter. De gjør forskjellige jobber.
Ett hjerte pumper blodet rundt i kroppen slik som hos oss mennesker. De to andre hjertene hjelper blekkspruten å puste under vann. De sender blod gjennom gjellene, som tar opp oksygen fra vannet.
Blekksprutens blod er blått. Det skyldes et protein med kobber i, som blir blått av oksygenet.
Har ikke ni hjerner
Det blir ofte sagt at blekkspruter har ni hjerner. At den har en sentral hjerne og så en hjerne i hver arm. Det stemmer ikke.
Men hver arm har et nervesystem som gjør at hjernen ikke trenger å styre hver bevegelse. Armene kan bevege seg og undersøke ting på egen hånd.
All maten går gjennom hjernen
Hjernen til blekkspruter er annerledes enn hos andre dyr.
Den ligner en smultring, en ring med hull i midten.
Spiserøret går rett gjennom hullet. All maten må altså gjennom en trang åpning midt i hjernen. Det betyr trøbbel hvis de spiser noe stort som setter seg fast.
Så blekksprutene spiser forsiktig og langsomt. De bruker nebbet sitt til å dele maten i små biter.
Heather Judkins forsker på blekksprut ved University of South Florida i USA.
– Når vi ser i magen til en fisk, kan vi finne bein, skjell og rester av små dyr. Men åpner du magen til en tiarmet blekksprut, ser innholdet ut som milkshake. Alt er en jevn masse, sa Judkins til ScienceFriday.
Noen blekkspruter er kannibaler
Et kjent tilfelle er fra øystaten Palau i Stillehavet. En åttearmet hunn og hann paret seg i tre timer. Etterpå angrep den store hunnen den mindre hannen og kvalte ham.
Så dro hun den døde hannen med seg til et skjulested. Der brukte hun to dager på å spise ham.
Men også baby-blekkspruter kan finne på å spise søsken. Og forskere har sett blekksprut jakte på og spise andre av samme art.
Blekkspruter går i dødsspiral
Mange åttearmede blekkspruter legger egg bare en gang i livet. Etterpå skjer det noe helt spesielt.
De endrer seg fra å være glupske rovdyr til slappe skygger av seg selv. De slutter å spise.
I fangenskap kan hunner begynne å skade seg selv, de river av seg hud og slår kroppen mot veggene.
Så dør de.
De er ikke de eneste dyrene som dør etter paring, men hos blekksprutene starter dette i hjernen. Denne dødsspiralen kan ikke stoppes.
Løsner armen og sender av gårde sæd
Akkaren finnes langs hele norskekysten. Det er en blekksprut med ti armer, og en av dem brukes til å befrukte egg.
Først lager hannen små pakker med sæd. Når han møter en hunn, sender han pakkene bort til hunnen.
Noen arter blekkspruter løsner armen helt og sender den av gårde med sædpakkene.
Hunnen lagrer sæden i sin kropp i lang tid, før hun bruker den til å befrukte eggene sine. Når hun er klar, legger hun tusenvis av egg.
Blekkspruter har en gang sett ut som snegler
Blekkspruten er et gammelt dyr. De har eksistert i 500 millioner år.
Da så de kanskje mer ut som snegler, med et hardt skall rundt kroppen.
Dette utvendige skallet har forsvunnet gjennom tidene.
Noen arter har fortsatt et skall inne i kroppen, mens andre mistet det helt.
Unntaket er nautilusene, de med mange tentakler. De har fortsatt skall som de gjemmer seg i når det er fare på ferde.
De er veldig intelligente, men lever veldig kort
Blekkspruter er regnet som veldig intelligente dyr. I dyreverdenen er det vanlig at de med stor hjerne lever lenger. Det gjør ikke blekksprutene. De fleste dør etter ett eller to år, noen av de største lever i fem år.
Forskerne tror det kan komme av at de mistet skallet gjennom evolusjonen. Fordelen med å svømme i havet uten skall er stor. De kan bevege seg raskere og smyge seg inn på trange gjemmesteder.
– Men uten skall ble de til kjøttfulle godbiter for rovdyr i havet, sier Heather Judkins.
Derfor ble de smarte, tror forskerne. Når de kunne bevege seg fritt, lærte de å finne fram til nye steder der de kunne skjule seg og finne mat. De begynte å vokse raskt og formere seg tidlig, slik at arten ble ført videre uten at de ble spist underveis.
Noen forskere tror at foreldrene dør, slik at ungene får plass og mat nok til å overleve.
Mye vi ikke vet
Det er fortsatt mye vi ikke vet om blekkspruter. Mange av dem lever dypt nede i havet, der mennesker aldri har vært.
Heather Judkins forteller at hun har forsket på blekkspruter i havdypet i 20 år. Hun lærer fortsatt masse nytt om disse dyrene.
