Da 17. mai ble ulovlig: – Flere ble skadet
Det tok litt tid før vi begynte å feire grunnlovsdagen slik vi gjør i dag, og en stund var det også ulovlig
Vi feirer fortsatt Grunnloven av samme grunn som i 1814, selv om det ser litt annerledes ut.
På Eidsvoll 17. mai 1814 ble Grunnloven bestemt og underskrevet. Norge ville styre over sitt eget land og ha en norsk konge. Den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til norsk konge.
Men friheten varte ikke lenge. Litt senere samme år ble det krig mellom Norge og Sverige.
Etter et par uker med krig endte Norge i union med Sverige. Da fikk vi i stedet en svensk konge, Karl 2.
17.mai-feiring blir ulovlig
Da Kong Karl 2. døde i 1818 ble Karl Johan konge i Norge og Sverige. I 1828 bestemte han at nordmennenes 17.mai-feiring skulle være forbudt.
Ruth Hemstad er forsker ved Nasjonalbiblioteket og ved Universitetet i Oslo.
Hun forteller at Karl Johan ikke likte at nordmennene feiret 17. mai og at han så på feiringen som en protest mot han som konge og mot at vi var i union med Sverige.
– Én ting var at det var dagen Grunnloven ble
underskrevet av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, men verre var det at den
danske prinsen Christian Frederik var blitt valgt til Norges konge samme dag.
Noen fortsetter feiringen
Selv om 17.mai-feiringen ble forbudt var det fortsatt noen som valgte å markere dagen.
Året etter forbudet ble innført, i 1829, ble en fredelig markering av dagen stoppet i Oslo, som på den tiden het Christiania.
– Soldater ble sendt mot en fredelig folkemengde som hadde samlet seg for å feire dagen og som nektet å gå hjem da de ble beordret til dette utpå kvelden, forteller Hemstad.
Dette ble i senere tid kalt for Torgslaget.
– Flere ble skadet, men angrepet bidro bare til å forsterke oppslutningen om 17. mai som nasjonaldag. Etter noen år fortsatte feiringen, særlig etter Karl Johans død i 1844.
Ingen barn i toget
De første 17.mai-togene her i landet var uten barn. Da var det bare voksne menn som fikk gå.
Da het det borgertog og ikke barnetog.
Borgerne var blant annet handelsmenn, prester, dommere, professorer, leger og offiserer fra militæret. De ulike yrkesgruppene gikk ofte under hver sin fane for å feire Grunnloven. I Bergen og noen andre byer i Norge er det fortsatt borgertog i tillegg til barnetoget, forteller Hemstad.
I 1870 sa Bjørnstjerne Bjørnson at barna også burde få være med på feiringen og at de skulle få gå i toget.
– Det første guttetoget gikk
i 1869 fra skolestyrer Peter Qvams skole i Christiania. Fra 1870 gikk det et
guttetog fra Akershus festning til Slottet, og fra 1889 fikk også jentene være med
i toget.
Hvorfor feirer vi fortsatt 17. mai?
Det er over 200 år siden Norge fikk sin egen Grunnlov, men 17. mai er fortsatt en viktig dag som mange feirer.
– 17. mai har alltid blitt feiret som en frihetens dag og fortsatt feires Grunnloven, fred, frihet og demokrati. Dette er ikke mindre aktuelt i dag, med kriger og demokrati under press i mange land i verden, også i Europa og vårt nærområde, sier Hemstad.
– På 17. mai feires jo også det nasjonale og det norske fellesskapet, men nasjonaldagen har i sin lange historie også hatt en evne til å favne stadig nye grupper av befolkningen i Norge. Det har vært en styrke – selv om det ikke alltid foregår uten konflikt og motstand.
Rettelser 23/5-24 kl 10.30: Torgslaget skjedde på Stortorvet, ikke på Christiania Torg. Christian Frederik ble konge i 1814, ikke 1914 og krigen i 1814 varte i et par uker, ikke måneder.
