Hvordan ble vi så glade i pølser?
Selv om vi har hatt pølse i Norge siden middelalderen, kom ikke wienerpølsene før på 50-tallet.
Sitteunderlag, termos med kakao og kanskje pølse og brød?
Pølsa er en turkamerat mange av oss er glad i.
Ikke bare liker vi pølse på tur, men den er en stor del av våre mattradisjoner.
Både på 17. mai og på julaften spiser mange av oss pølse.
Hva er det med denne turkameraten som alltid skal være med?
Stormkyss og Kvikk Lunsj
På begynnelsen av 1900-tallet startet påskeferien så smått som vi kjenner den i dag, men det var først etter andre verdenskrig at den ble skikkelig stor.
Da begynte flere å kjøpe seg hytte på fjellet, og høyfjellshotellene ble populære.
På 30-tallet kom sjokoladen Kvikk Lunsj, som ble markedsført som en turkamerat.
Det var en sjokolade designet for å ha med på tur. Den var lett å dele, og produsenten, Freia, kunne fortelle at en Kvikk Lunsj hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.
En annen kjent påskevenn er appelsinen.
Appelsin var i sesong mellom jul og påske, så den var fin å ha med på tur.
Noen lagde også stormkyss, som rett og slett er en appelsin med en sukkerbit i seg.
Amerikansk fastfood
Men hvor blir det av sjefen over alle sjefer, nemlig pølsa?
Selv om vi har hatt pølse i Norge siden middelalderen, kom ikke wienerpølsene før på 50-tallet.
Med pølseboder og snackbarer ble den amerikanske pølsa populær.
– Det er litt morsomt, for hvis jeg spør de eldre om fastfood i dag, så sier de pølse. Men hvis jeg spørs de yngre, så sier de hamburger. For hamburgeren kom på 80-tallet, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Pølse er også sett på som veldig barnevennlig og lettvint å ha med.
– Så pølse på tur er ikke en eldgammel tradisjon, men sier noe om hvordan landet og maten har utviklet seg, sier Bugge.
Nordmenn + pølse = sant <3
Vi nordmenn elsker pølser, og seks av ti spiser pølse en gang i måneden eller mer. Og vi spiser for det meste grillpølse.
Menn, unge og barnefamilier er de som spiser mest pølse.
Ifølge NorgesGruppen sine tall fra 2016, spiser vi i Norge 37.400 tonn med pølser hvert år. Det vil si 7,2 kilo per person.
Det er 12 pakker med grillpølse, altså 120 pølser.
– Men det jeg syns er litt morsomt, er hvor mange betydninger pølsa har, avhengig av når vi spiser den. For eksempel, hvis du spiser pølse på bensinstasjonen en mandag morgen, så er ikke det like stas som på 17. mai, sier Bugge.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
