Sukkerkandis var godteri i gamle dager. Det er egentlig bare sukker.

Hva spiste barn som godteri i gamle dager?

Vikingbarn tygde planter. Barn under andre verdenskrig fikk ikke godteri i det hele tatt.

Publisert

Et barn som levde på vikingtiden - for mer enn 1.000 år siden - smakte aldri sukker eller godteri som vi spiser i dag.

Men de hadde andre søtsaker. Planten kvann ble brukt som godteri. Den smaker litt søtt, men også bittert.

Vikingbarna brukte kanskje også kvae som tyggegummi, for det har folk tygget på siden steinalderen. Kvae er en klissete og tykk væske som renner ut av gran og furutrær.

Om de ville ha mer søtt, kunne de spise honning og søte bær og epler.

Planten kvann var godteri for vikingbarn.

Sukker til Norge

Sukkerrør er et gress som ikke gror i Norge. Derfor hadde vi ikke sukker før på 1600-tallet. Da kom det med båt sammen med andre, nye matvarer som kaffe, te, krydder og kakao.

Med sukker og kakao ble det mulig å lage mange slags godteri.

Sukker var dyrt. Det var ikke til hverdags.

I rike familier spiste de konfekt. Det er biter av godteri som er fylt med sjokolade, marsipan eller frukt.

Sugde på sukker

De som ikke hadde så mye penger, kunne suge på sukkerkandis. Det er en type sukker som stivner i klumper.

Et annet ord for godteri er sukkertøy. For godisen ble stort sett lagd av sukker i alle varianter, med ulike smaker lagt til.

Drops fantes i mange fruktsmaker og ble solgt i løsvekt, det vil si at du kunne kjøpe et drops av gangen.

Et gammelt dropsmerke er Kongen av Danmark. De smaker litt lakris.

Karameller kostet heller ikke så mye. Det var mulig å få dem i alle størrelser. De kunne folk også lage hjemme.

Kjærlighet på pinne - også kalt slikkepinner - er egentlig en drops eller en karamell satt på en pinne. Det fantes også i gamle dager.

Kjærlighet på pinne er egentlig drops på pinne.

Den mest populære sjokoladen

Lakris er saft fra lakrisplanten. Det blir brukt til å sette smak på sukkertøy. Lakris kom i lange stenger og ble skåret i biter. Så kunne barn kjøpe så mange biter de hadde råd til.

Marsipan er laget av mandler, melis og eggehvite. Mandlene hadde kommet med skip til Norge i hundrevis av år. Så på 1800-tallet kom melisen, som er finmalt sukker. Da begynte folk å lage marsipan. Marsipan ble brukt i kaker, men også som godteri, særlig til jul og i påsken.

Freia var den første sjokoladefabrikken i Norge. Fra 1889 kunne barn kjøpe melkesjokolade. Det er fortsatt den mest populære sjokoladen i dag.

Den første tyggegummien i Norge var Wrigley's Spearmint. Den andre var Toy og kom på 1930-tallet.

Veldig lite søtt under krigen

Da Norge ble okkupert av Tyskland i andre verdenskrig, ble det matmangel. Også sukker var det lite av. Folk måtte bruke penger på vanlig mat, og det ble lite til overs for godteri.

Men etter krigen har det gått slag i slag.

Nå kan du velge mellom massevis av forskjellige typer godteri. Et barn fra vikingtiden ville ikke trodd sine egne øyne.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

Artikkel fra Naturhistorisk museum: Søtsaken fra vikingtiden som forsvant – og gjenoppsto, 2021.

Annechen Bahr Bugge: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet og til vår tid. Cappelen Damm, 2019
Store norske leksikon.

Powered by Labrador CMS