En rødbrun pyramide står i steinete sand. I bakgrunnen står en annen pyramide et stykke unna.
Den røde pyramide. I bakgrunnen ser du en annen pyramide. Begge to ligger langs en linje sammen med mange andre slike gamle gravkammer.

Hvorfor ligger så mange pyramider langs en stripe av øde ørken?

Forskere tror de har funnet svaret, begravd under bakken.

Publisert

I Egypt står det igjen store spor etter menneskene som levde der for 4.000 år siden:

Digre, pyramideformede gravkammer for døde konger og dronninger.

Og da snakker vi ikke bare om de tre berømte pyramidene i Giza, rett utenfor storbyen Kairo. 

Det står nemlig en hel rad med andre pyramider langs en linje i ørkenen. Her finner du både den røde og den bøyde pyramide og mange flere.

Men hvorfor ble de bygd akkurat der, i den ugjestmilde ørkenen? Og hvorfor står de på rekke?

En diger pyramide hvor sidene har en knekk midtveis oppe.
Den bøyde pyramide er rundt 4.500 år gammel. De som bygde den begynte litt for bratt, og måtte lage en knekk midtveis oppe på pyramiden.

Forsvunnet flod

Det hele handler om Nilen, tror en gruppe forskere.

Vi vet at denne store og viktige elva har forandret seg siden mennesker bygde pyramidene. Forskning tyder for eksempel på at det var mer vann i Nilen den gangen. Så mye at den store elva noen steder delte seg i flere elveløp.

Dette har fått forskere til å lure:

Kan en slik sideelv ha gått forbi rekken med pyramider? Var det kanskje nettopp derfor folkene valgte å bygge dem der? 

Men ingen har klart å finne ut om dette var sant. I dag er det ingen spor etter noen sideelv ute i ørkenen ved pyramidene.

Det er her forskeren Eman Ghoneim og samarbeidspartnere hennes kommer inn.

Fem forskere står rundt et bord der det ligger lange prøver av sedimenter pakket inn i plast.
Forskerne tok prøver nedover i bakken der de trodde et elveløp kunne ha gått. Da fant de ganske riktig spor etter et gammelt elveleie.

Gangvei til elva

Forskerne har lett etter en for lengst forsvunnet elv ved pyramidene på mange forskjellige måter.

De har for eksempel studert satellittbilder og tatt prøver av jord og sand under bakken.

Og nå er de temmelig sikre:

For flere tusen år siden gikk det en elv der, langs rekken av pyramider. Mange av pyramidene har til og med gangveier ned til der elva en gang må ha gått forbi.

Viktig for pyramide-byggerne

Forskerne har gitt den forsvunne sideelva navnet Ahramat.

De mener den må ha vært veldig viktig for dem som bygde pyramidene. De gamle egypterne brukte kanskje elva til å frakte både arbeidsfolk og materialer til byggverkene.

Men så må det ha skjedd noe. Kanskje flyttet elveleiet til den store Nilen seg slik at mindre vann fløt inn i Ahramat? I løpet av århundrene tørket den i hvert fall ut.

Sand og jord la seg over det gamle elveleiet, og etter tusener av år var det helt forsvunnet.

Nå mener Ghoneim og de andre forskerne at det kan være lurt å lete etter andre skjulte elveløp i Egypt. Det kan nemlig gi et hint om hvor vi kan finne flere spor etter den eldgamle Egyptiske kulturen.

Kart som viser Nilens løp i dag. Vest for elven er det tegnet inn en sideelv. Langs sideelva vises mange pyramider som prikker i ulike farger.
Her ser du Nilen i mørk blå. Den forsvunne elven Ahramat er tegnet i lyseblått. De fargede prikkene er pyramider fra ulike tidsperioder.

Kilder:

  • Eman Ghoneim er forsker ved University of North Carolina Wilmington I USA.
  • Hun og samarbeidspartnerne har skrevet om forskningen sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Communications Earth & Environment. 
  • Det er også lagt ut en pressemelding om studien. 
  • Store norske leksikon: Pyramidene i Egypt 
Powered by Labrador CMS