10 ting du ikke visste om elgen
Elg beiter under vann, ruller seg i tiss og kan melkes.
Publisert
1. Norges eldste dyr?
For omtrent 10.000 år siden var det slutt på istiden i Norge. Da isen smeltet, var elgen et av de første pattedyra som kom til landet, antagelig fra Danmark eller Sverige.
Det eldste sporet etter elg er nemlig så gammelt. Et digert gevir ble funnet i ei myr i Innlandet.
Menneskene kom på samme tid som elgene og jaktet på dem. Arkeologer har funnet spor etter fangstgroper – dype hull i bakken som elgen skulle falle ned i.
2. Elgen har mange fiender. Noen er veldig små.
Elgen har mange fiender. De kan deles i tre.
Rovdyr som ulv og bjørn dreper og spiser elg. Det gjør noen ganger også gaupa og jerven.
Men det er ikke så mange store rovdyr igjen i Norge.
I dag er det vi mennesker som er elgens største trussel. I fjor skjøt jegere 26.000 elger. I tillegg ble 1.600 elger påkjørt og drept av biler og tog.
Rovdyr og mennesker velger forskjellige elger når de jakter. Ulver og andre rovdyr tar ofte de små og svake elgene, mens menneskene gjerne skyter de største og sterkeste. Dette kan påvirke hvordan elgene blir i framtiden.
Elgen har også bitte små fiender.
Noen setter seg på utsiden og suger blod, som hjortelusflua og flåtten. Når elgen får mange slike blodsugere på seg, blir den stresset og kan miste pelsen sin.
Andre småkryp lever inne i elgens kropp, som for eksempel hjernemarken. Den er tynnere enn et hårstrå, men kan likevel drepe en stor elg på 600 kilo. Den graver seg inn i kroppen, kryper inn i blodårene og kan til slutt komme helt inn i hjernen.
3. Gjemmer seg for jegerne
Elgkuer som har mistet kalven sin under jakta, har lært å gjemme seg året etter. Det fant svenske forskere ut. Også elgoksene stikker av når de hører biler og jakthunder.
Noen stikker til fjells mens jakta pågår. Andre går dypere inn i skogen og holder seg mer i ro. På dagtid holder de seg unna veiene.
Noen elger er ekstra lure. De går inn i områder med hus og hytter, for der har de lært at jegerne ikke skyter.
Når faren er over, kommer elgene tilbake til stedene der de vanligvis bor.
4. Elgen blir mindre
Elgen er det største norske skogsdyret. Den har en kropp som passer perfekt for kalde vintre med massevis av snø.
Nå begynner elgene å bli mindre. Det skyldes blant annet et varmere klima.
Elgen liker seg nemlig ikke når det er varmt. Da vil den helst hvile, men det kan den ikke gjøre hvis den skal få spist all maten den trenger.
For elgen må spise nesten hele dagen lang. En voksen elg spiser 50 kilo mat hver dag. Den spiser alt mulig i skogen: blader, bark, kvister, knopper og blåbærlyng.
5. Beiter under vann
Elgen er en god svømmer. Den dykker også. Under vann spiser den planter, særlig vannlinjer som den liker godt.
På land er elgen enda raskere. Da kan den løpe 60 kilometer i timen.
Elgen har veldig god hørsel og kan lukte ting på lang avstand. Men øynene er ikke så gode – den ser faktisk ganske dårlig.
6. Gror horn for å imponere
Det er bare elgoksen som har horn. Det store geviret ser flott ut, men kan kanskje være upraktisk i tett skog?
Det viktigste med geviret er å imponere elgkuene. Jo større horn, jo mer attraktiv er elgoksen.
Geviret til elgoksen være opptil to meter bredt og veie 30 kilo.
Hver vinter mister elgoksen geviret sitt. Men om våren vokser et nytt ut igjen – litt større enn det forrige. Derfor forteller geviret oss om elgens alder. Jo flere tagger det er på geviret, jo eldre er dyret.
7. Elgen liker seg best alene, med unntak av en kort stund på høsten
Mange hjortedyr liker å være sammen med andre. Rein og hjort lever i flokker, og rådyr holder sammen i familier. Men elgen liker å være alene.
Noen dager på høsten, blir det annerledes. Da gjør elgoksene seg klare for å finne en elgku å pare seg med. De spiser seg store og fete gjennom hele sommeren. De kvitter seg med huden på geviret.
Elgoksene graver hull i bakken, tisser i dem og ruller seg i tisset. Det skal lokke elgkuer.
Noen ganger må elgoksene slåss om hvem som skal få pare seg med kuene. Som regel er det den største og sterkeste som vinner. Det er ikke lett å bli elgpappa – forskere har funnet ut at bare én av tre elgokser får kalver. Rekorden var en okse som ble far til 44 kalver.
Elgkua er klar for paring to dager. Da har elgoksen vært klar en stund. Etter paringen drar oksen videre for å lete etter flere kuer han kan pare seg med.
Elgkua får en eller to kalver, som hun går sammen med det første året. Når de blir ett år gamle, jager moren dem vekk, og de må klare seg selv. Da får hun nemlig en ny kalv å ta vare på.
8. Moosen er sintere enn elgen
Elg i Canada og USA heter moose. Det er nesten samme arten som den norske elgen. Men det er noen forskjeller.
Den amerikanske elgen er både større og tyngre.
Den kan også være farligere for mennesker. Forskerne tror dette er fordi det er flere store rovdyr i Nord-Amerika, som bjørner og ulver. Elgen har derfor lært seg å forsvare seg ved å sparke hardt med beina sine.
I Norge kan forskerne gå til fots i skogen når de skal telle elg. Men i USA og Canada må de bruke helikopter. Der tåler ikke elgmødrene at noen kommer nær kalven deres.
Det er veldig sjelden at elger angriper mennesker, men også i Norge må vi passe på. Hvis vi kommer brått på en elg, og den ikke flytter seg, men legger ørene bakover og senker hodet, bør vi komme oss unna. Det kan skje når elgen ikke ser noen veier å flykte, eller har funnet god mat den ikke vil forlate.
Elg kan også bli stresset når de har kalver eller har rotet seg inn blant hus og mennesker.
9. Noen elger er hvite
Innimellom dukker det opp hvite elger. De er litt mer vanlige i Sverige enn i Norge, men sjeldne begge steder.
Årsaken til den hvite fargen er en tilstand som heter leukisme. Den gjør at pelsen mangler fargestoff.
Alle isbjørn har leukisme. Andre dyr får vinterpels som er hvit, som haren og snømusa. Forskerne vet ikke hvorfor noen elger har denne tilstanden, men de vet at den er arvelig.
10. Elg kan temmes, men det er ikke lett
I Russland har elg blitt holdt som husdyr for kjøtt og melk.
De roligste elgene ble også brukt til å bære tunge ting eller dra vogner.
Men det er vanskelig å holde elgen i fangenskap. De blir ofte syke.
På 1930-tallet fikk russiske ledere en idé om at elg kunne brukes som ridedyr for soldater. Men det gikk skikkelig dårlig - og de droppet ideen raskt.
Gården der de prøvde dette, Kostroma elgfarm, finnes fortsatt.
Der har de 40 elgkuer som får gå fritt som de vil. Hver sommer, når de skal få kalver, kommer elgkuene tilbake til gården av seg selv. Kalvene blir temmet, og mødrene blir melket.
I dag driver elgfarmen med turisme og forskning på elg, samt noe salg av elgmelk.
LES OGSÅ
