Det er kaldt nord i Sverige. Elgen holder ut likevel.
Det er kaldt nord i Sverige. Elgen holder ut likevel.

Elgen er ekspert på å overleve vinteren

Et av triksene er de tynne beina.

Det må da være fryktelig kaldt å være elg når temperaturen går mot 30 minus? 

Egentlig takler de det godt, skal vi tro de svenske forskerne Wiebke Neumann og Jonas Malmsten. 

Hvordan greier de det?

God pels

De to forskerne jobber på Sveriges lantbruksuniversitet. De deler elgkunnskapen sin i en pressemelding fra universitetet.

Elgen klarer lett en temperatur på 30 minus eller enda lavere, ifølge forskerne. 

Mye av hemmeligheten ligger i pelsen. Den er utrolig god som isolasjon. Kulda slipper ikke inn, og varmen slipper heller ikke ut. 

Elgens pels er so god at om det faller snø fra et tre ned på elgens rygg, smelter den ikke. 

Snøen smelter ikke på elgepels. Den fungerer som en vinterjakke og er god isolasjon.
Snøen smelter ikke på elgepels. Den fungerer som en vinterjakke og er god isolasjon.

Holder blodet varmt

En annen genial egenskap finnes i elgens lange ben. Legg merke til hvor tynne de er nederst. 

Det er fordi den har ganske lite muskler der. Lenger opp er det mye mer. Muskler trenger mye oksygen.

Det blir transportert rundt i kroppen hos dyr og mennesker med blodet. Når elgen har lite muskler nede i beinet, trengs det heller ikke så mye blod dit. 

– Da kjøles ikke blodet ned like mye. Da kan bena være i kraftig kulde i flere uker uten at resten av kroppen påvirkes så mye. 

Det forklarer forskeren Jonas Malmsten. Han er også dyrlege for ville dyr, slik som elg.

Mindre ører

Akkurat som i Norge er det som regel mye kaldere langt nord i Sverige. Derfor har elgene i nord tilpasset seg. Ørene deres er kortere – antagelig for å slippe ut så lite varme som mulig.

Det er på samme måte store forskjeller på reinsdyr på Svalbard og reinsdyr på fastlandet i Norge. 

Svalbardreinen kortere bein, kortere snute og små ører. Den er enda bedre dekket med pels også. Til og med på nesen og mulen, skriver Store norske leksikon.

Det er for å takle enda kaldere og tøffere forhold. 

Kilovis med kvist

Tilbake til elgen. 

Mens rådyr og rein graver i snøen for å finne mat, holder elgen hodet over snøen. 

Den finner maten sin på trær og busker. De spiser kvister og skudd. 

Det blir mye mindre mat på elgen om vinteren enn om sommeren. Om vinteren spiser den kanskje omtrent fem kilo mat hver dag. Om sommeren omtrent 14 kilo. 

Vinteren er en real slankekur. Derfor er det viktig for elgen å spise seg god og tykk på høsten. 

Det er også viktig å ikke bevege seg mer enn nødvendig. 

På sparebluss

Elgen senker kroppstemperaturen om vinteren. Hjertet slår også færre slag i minuttet. 

Wiebke Neumann er også forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet. Hun har forsket på dette.

I en av studiene hennes var hjerterytmen omtrent 72 slag i minuttet om sommeren. Om vinteren var det omtrent 40 slag i minuttet hos elgene som ble studert.

Elgforskeren Olav Hjeljord fortalte mer om dette til forskning.no i 2020. Også denne artikkelen handlet om forskningen til Neumann. 

– På vinteren går elgene på sparebluss, forklarte han. 

Hardt å være elg i mars

Det var når våren nærmet seg at kroppstemperaturen og hjerterytmen var lavest, viste studien fra 2020.

– Det er akkurat i denne perioden disse dyrene har det hardest, sa Hjeljord. Da er det også flest elger som dør. 

Elgen har da brukt opp mye av reservelageret fra høsten. Plantene som elgen spiser, begynner å bli spist opp. Derfor mente han at det er logisk at elgene sparer litt ekstra i mars.

Kilder:

Powered by Labrador CMS