Det er i hvert fall ikke trafikken som dreper flest hjort. Hjorten er faktisk ganske flink til å ikke bli påkjørt av biler og tog, ifølge forsker.

Er det ulv, bjørn, gaupe eller vi mennesker som dreper flest hjort?

Alle er glade i hjortekjøtt, men noen dreper flere hjort enn andre.

Ulven spiser store dyr som elg, hjort, rådyr og sau. Gaupa spiser litt mindre dyr, som hare, smågnagere og skogsfugl, men også den kan spise rådyr og hjort. Det krever bare litt mer innsats.

Bjørnen er annerledes. Den er både vegetarianer og kjøtteter. Så den spiser alt mulig, som for eksempel røtter, gress, bær, nøtter og hjortedyr, sau, fisk og insekter.

Når det gjelder oss mennesker, spiser vi nesten alt som er nevnt overfor, kanskje bortsett fra insekter.

Nå har forskere undersøkt om bjørnen, gaupa og ulven dreper mer hjort i Europa enn vi mennesker gjør.

Brunbjørn spiser hjort, men dreper ikke like mange som mennesker.

Rovdyr som dreper

På steder der mennesker sjelden bor, som i skogen, på fjellet, i jungelen eller ørkenen, er det rovdyrene som dreper byttedyr.

Men på steder der det finnes mennesker, er det annerledes.

Forskerne bak den nye studien samlet inn informasjon om hjort fra nesten 500 steder i 28 europeiske land.

Og forskerne fant ut at mennesker dreper flere hjort enn rovdyr som bjørn, gaupe og ulv gjør.

Gaupa spiser også hjort, i tillegg til smågnagere og skogsfugl.

Drept av ei kule

– I Norge regner vi med at mellom 65 og 75 prosent av alle hjortedyr som blir født, på et eller annet tidspunkt i livet dør som følge av jakt, sier Vebjørn Veiberg til ung.forskning.no. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Han forteller at resultatene fra den nye studien også gjelder her i Norge.

Men noen steder i Norge bor det mye hjort, mens det bor lite hjort andre steder.

 – Dette avhenger både av hvilke typer hjortedyr og rovdyr som finnes i et område. I tillegg til ulv, bjørn og gaupe er også jerven en art som kan forsyne seg av hjortedyrene, sier Veiberg.

Forskere vet nemlig ganske mye om hvor mange dyr som bor i Norge. De kan for eksempel se om det blir færre hjortedyr i et område.

 De følger også med på om det blir for mange av dem.

Ulven er et fryktet rovdyr, særlig for sau i Norge.

Kan gjøre skade på naturen

– Uten jakten hadde antallet hjort gått rett til himmels, sier Veiberg.

Det er kommunene selv om bestemmer hvor mange hjort det bør være, og det er de som bestemmer hvor mange elg, hjort og rådyr det er lov til å skyte.

Blir det for mange hjortedyr, kan de gå tomme for mat, noe som gjør at hjorten ikke har det bra. De kan også gjøre skade på både skog og dyrka mark.

Her kan du lese mer om hvordan eksplosiv vekst av hjort i Norge gir skrantne dyr og oppspiste hager.

Hvorfor dreper ikke ulv, jerv, gaupe og bjørn flere hjorter?

– Alle rovdyr har begrensninger på hvor mye de spiser. De dreper som regel ikke mer enn de har behov for, sier Veiberg.

Vebjørn Veibakk er forsker ved Norsk institutt for naturforskning. (Foto: NINA)

Hjort er flink til å unngå trafikk

Forskerne bak den nye studien lurte på om mennesker tok livet av hjorten på andre måter enn bare å jakte på den.

Er det sånn at vi tar leveområder fra hjort slik at de ikke får mat? Blir den ofte drept i trafikken? Eller tatt av toget?

Men slik er det ikke.

Ifølge Veiberg er hjorten faktisk ganske flink til å unngå å bli tatt av trafikk.

Det er derimot ikke rådyr.

– Rådyr oppholder seg nærmere der folk bor og blir oftere påkjørt. Det er ikke fordi bestandene er større enn for elg og hjort, men den lever i tettere kontakt med folk, sier Veiberg.

Andre dødsårsaker

Hjort dør også av andre ting, ifølge Store norske leksikon.

Foruten å bli drept av mennesker og rovdyr, dør den av drukning, skredulykker, fall og slagskader.

I brunsttida – altså når hunndyr og hanndyr skal pare seg – kan rivaliserende hanndyr sloss og skade hverandre. Noen ganger dreper de hverandre også.

Kilder:

En pressemelding på nettstedet phys.org.

Den nye studien som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Applied Ecology (engelsk).

Store norske leksikon.

Intervju med forsker Vebjørn Veiberg.

 

Powered by Labrador CMS