Fram mot vinteren må bjørnen spise mye mat.

Hvis den skal overleve flere måneder i hi må den ha mye fett på kroppen. 

Det er forskjell på bjørnene, utifra hvor de bor i verden.

Alle har ikke tilgang til den samme maten.

Luksusbjørner

I Alaska er tiden hvor bjørnene spiser seg feite for vinteren en attraksjon. 

Fra Nasjonalparken Katmai kan du følge med på bjørnene direkte, mens de fanger fisk fra juni og helt fram til de går i hi. 

Alle bjørnene har et nummer, og publikum kan stemme på den bjørnen de tror har spist mest, og derfor blitt størst. 

Bjørnene i dette området er spesielt store, fordi de har så god tilgang til fisk. 

– Det er ikke så mange bjørnepopulasjoner som har tilgang til laks. De fleste spiser bær, også i Nord-Amerika, forteller Andreas Zedrosser som forsker på bjørner ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Spiser det som er tilgjengelig

– Bjørner i Norge og hele Europa har aldri spist laks. I Skandinavia spiser de bær.

Som det største rovdyret i Europa er det kanskje litt overraskende at bjørnen foretrekker bær.

– Det beste som finnes er blåbær, det spiser de mest av. Er det dårlig med blåbær, kan de også spise tyttebær og krekling. Det er rett og slett bær det går i.

For å bygge opp fett tenker man kanskje at det er bedre med laks, men bjørnene klarer seg godt på bær. 

– Et lite bær er egentlig rent sukker, og det funker helt fint for å bygge opp fett. Det er perfekt for bjørnene.

Dagen går til mat

– De går rundt hele dagen og spiser bær. De spiser bær i opp til 20 timer. Alt de gjør er å spise.

Det høres kanskje litt slitsomt ut, men bjørnene må legge på seg mye før vinterdvalen. 

En hunnbjørn, binne, må legge på seg ekstra mye, for de skal også føde barn i løpet av dvalen. 

Hvis den ikke klarer å legge på seg nok får den ikke barn. 

En hannbjørn kan veie mellom 100-300 kilo, og en hunnbjørn kan veie mellom 60-200 kilo. 

Helt unike

– Andre pattedyr som har vintersøvn, de må stå opp, de må spise, drikke og tisse. En bjørn trenger ikke det, og den er like frisk 6 måneder etterpå, forklarer Zedrosser. 

Om vinteren mister bjørnen fett, men ikke muskler. Når den kommer ut av dvalen er den helt frisk. 

Hadde et menneske gjort det samme ville det mistet musklene sine, og ikke vært i særlig god form.

Zedrosser forteller at det han finner ut om bjørnen i dvale, kan også brukes til å forske på menneskers helse. 

Klarer seg godt

Selv med et endrende klima klarer bjørnene seg godt, men de blir fortsatt påvirket. 

– Vinterdvalen kan vare opp til 6 måneder i Skandinavia, og blir det varmere kan den bli kortere. Grunnen til at bjørnen går i hi er fordi det de spiser forsvinner.

Zedrosser forteller at det er vanskelig å vite hvordan bjørnen vil bli påvirket av klimaendringene. 

– Hvis det finnes mat ute, så har egentlig bjørnen ikke noen grunn til å legge seg. Det har man sett sør i Europa, hvor hannene er aktive på vinteren også, bare sløvere.