Spor etter verdens eldste våpenkappløp
For over 500 millioner år siden begynte noen å spise små dyr med skall. Men så slo byttet tilbake.
Publisert
Det er ikke så bra å bli spist.
Derfor har mange skapninger utviklet metoder for å unnslippe sultne munner.
Planter har fått pigger eller giftstoffer. Mus og andre smådyr har kamuflasjeklær og løper fort som piler. Og muslingene gjemmer seg bak et hardt skall.
Men det er et problem:
De som angriper, utvikler seg også.
Angriperne får for eksempel evne til å tåle giftstoffer, slik at de kan spise de giftige plantene likevel. Andre blir raskere, eller de utvikler tenner som kan knuse skall.
Hva skal plantene og byttedyra gjøre da?
Våpenkappløp
Det er her våpenkappløpet kommer inn.
Når angriperne utvikler bedre teknikker til å få tak i maten, svarer maten med å utvikle enda bedre forsvar.
De får mer gift. Lenger pigger. Eller hardere skall.
Men kampen er slett ikke over. Angriperne svarer igjen: Snart tåler sterkere gift eller får kraftigere tenner. Og sånn fortsetter kappløpet.
Forskere har lenge tenkt at slike våpenkappløp er noe av grunnen til at det har utviklet seg veldig mange ulike arter. Kanskje begynte dette veldig tidlig i livets historie?
Nylig fant en gruppe forskere svimlende gamle spor etter et slikt kappløp.
Eldgammelt dyr
Det handler om Lapworthella fasciculata – et bitte lite dyr med skall som levde for 517 millioner år siden. De minste dyrene var ikke større enn sandkorn, de største som eplefrø.
L. fasciculata er utdødd for lenge siden. Men forskerne har funnet fossiler av skallene deres. Og de fossilene forteller en historie.
Mange av skallene har nemlig hull. Typisk slike hull som rovdyr kan lage.
Da Russell Bicknell og samarbeidspartnerne hans studerte fossiler med forskjellig alder, oppdaget de noe interessant:
I løpet av ganske kort tid ble det flere skall med hull. Og over den samme tidsperioden ble skallene til L. fasciculata stadig tykkere.
Det første kjente kappløpet
Bicknell tror dette betyr noe spesielt:
At de små dyrene stadig oftere ble angrepet av rovdyr som hakket hull i skallene deres.
Forskerne tror dette fikk L. fasciculata til å svare: De utviklet tykkere skall.
Dermed var et våpenkappløp i gang, mener forskerne. Snart ble rovdyra flinkere til å lage hull og så måtte L. fasciculata forbedre skallet igjen.
Dette er det aller tidligste eksemplet vi har sett på våpenkappløp i naturen, mener forskerne.
