Mikroskop-bilder av fire skall som ligner spisse toppluer. Alle skallene har ett eller flere runde hull.
Disse skallene er 517 millioner år gamle og tilhørte det ørlille utdødde dyret Lapworthella fasciculata. Fossilene er funnet sør i Australia.

Spor etter verdens eldste våpenkappløp

For over 500 millioner år siden begynte noen å spise små dyr med skall. Men så slo byttet tilbake.

Publisert

Det er ikke så bra å bli spist.

Derfor har mange skapninger utviklet metoder for å unnslippe sultne munner.

Utvikling – hvordan skjer det?

Hvordan skjedde egentlig utviklingen av forsvarsmekanismer? Tenkte det lille dyret at det trengte et sterkere skall?

Niks.

Når skapninger utvikler seg i naturen, skjer det ved hjelp av noe som kalles variasjon og naturlig utvalg.

Variasjon handler om at skapninger av samme art har litt forskjellige gener og dermed litt ulike egenskaper. Noen L. fasciculata-dyr hadde trolig litt tykkere skall enn de andre.

Naturlig utvalg handler om hvem som overlever. L. fasciculata med de tykkeste skallene, overlevde oftere angrep fra rovdyr. Dermed fikk de også flere barn, med de samme genene og tykke skallene. Slik ble det stadig flere L. fasciculata med tykkere skall.

I neste omgang – da rovdyrene var blitt flinkere til å lage hull – skjedde det samme igjen.

Det er slik nye egenskaper – og av og til helt nye arter – utvikler seg igjennom evolusjonen.

Kilde: Store norske leksikon 

Planter har fått pigger eller giftstoffer. Mus og andre smådyr har kamuflasjeklær og løper fort som piler. Og muslingene gjemmer seg bak et hardt skall.

Men det er et problem:

De som angriper, utvikler seg også.

Angriperne får for eksempel evne til å tåle giftstoffer, slik at de kan spise de giftige plantene likevel. Andre blir raskere, eller de utvikler tenner som kan knuse skall.

Hva skal plantene og byttedyra gjøre da?

Våpenkappløp

Det er her våpenkappløpet kommer inn.

Når angriperne utvikler bedre teknikker til å få tak i maten, svarer maten med å utvikle enda bedre forsvar.

De får mer gift. Lenger pigger. Eller hardere skall.

Men kampen er slett ikke over. Angriperne svarer igjen: Snart tåler sterkere gift eller får kraftigere tenner. Og sånn fortsetter kappløpet.

Forskere har lenge tenkt at slike våpenkappløp er noe av grunnen til at det har utviklet seg veldig mange ulike arter. Kanskje begynte dette veldig tidlig i livets historie?

Nylig fant en gruppe forskere svimlende gamle spor etter et slikt kappløp.

Eldgammelt dyr

Det handler om Lapworthella fasciculata – et bitte lite dyr med skall som levde for 517 millioner år siden. De minste dyrene var ikke større enn sandkorn, de største som eplefrø.

L. fasciculata er utdødd for lenge siden. Men forskerne har funnet fossiler av skallene deres. Og de fossilene forteller en historie.

Mange av skallene har nemlig hull. Typisk slike hull som rovdyr kan lage.

Da Russell Bicknell og samarbeidspartnerne hans studerte fossiler med forskjellig alder, oppdaget de noe interessant:

I løpet av ganske kort tid ble det flere skall med hull. Og over den samme tidsperioden ble skallene til L. fasciculata stadig tykkere.

Det første kjente kappløpet

Bicknell tror dette betyr noe spesielt:

At de små dyrene stadig oftere ble angrepet av rovdyr som hakket hull i skallene deres.

Forskerne tror dette fikk L. fasciculata til å svare: De utviklet tykkere skall.

Dermed var et våpenkappløp i gang, mener forskerne. Snart ble rovdyra flinkere til å lage hull og så måtte L. fasciculata forbedre skallet igjen.

Dette er det aller tidligste eksemplet vi har sett på våpenkappløp i naturen, mener forskerne.

Kilder:

Russell D.C. Bicknell er forsker ved University of New England i Australia.

Han og kollegaene har skrevet om funnene sine i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology. 

American Museum of Natural History har også skrevet en pressemelding om saken. 

Store norske leksikon: Naturlig utvalg 

Powered by Labrador CMS