– Kroppen vår har en tre milliarder år lang historie, vi er på en måte satt sammen av en hel dyrehage, sier Reidar Müller.

Han er geolog og forfatter og har laget en ny tegneseriebok, sammen med tegneseriekunstner Sigbjørn Lilleeng. 

I boka møter vi jenta Liv som blir med på en ellevill reise tilbake i jordens historie. 

De urgamle forfedrene våre utviklet ryggrad, bein og hud - omgitt av livsfarlige fiender.

– Det var en ufattelige reise fra en bakterie til det utrolige mangfoldige livet på jorda i dag, sier Müller. 

Det første livet

Reidar Müller forteller at det hele begynte med en enkel organisme som bare bestod av en celle. Det antas at alt liv på jorden stammer fra denne.   

Den har blitt kalt for LUCA, som står for «vår siste universelle forfar». Den oppstod for rundt 3,5 milliarder år siden. 

I flere milliarder år etterpå fantes det bare bitte små mikroorganismer, slik som bakterier. 

– Livet var stort sett mikroskopisk helt til for 600 millioner år siden, da ediacara-faunaen kom, sier Müller.

Da kom det noen snåle dyr. De hadde ikke hardt skall eller skjelett. Noen var flate og satt fast i havbunnen noen var manet-aktige og fløt rundt. 

På denne tiden fantes det en lite mark-lignende dyr kalt Ikaria. Den var på størrelse med en buse. 

– Det som er spesielt, er at den hadde en slags munn og et rumpehull.

Dyret var symmetrisk, høyre og venstre side var lik. 

– Denne typen dyr er kanskje en av de aller første forfedrene våre, sier Müller.

Ryggrad

Fra 541 millioner år siden kom det plutselig mange nye typer dyr i havet.

Det skjedde ganske raskt, og forskere kaller det «den kambriske eksplosjon». (Egentlig tok det ganske lang tid, flere millioner år). 

Kjempereker, digre blekkspruter og trilobitter var blant dyrene som utviklet seg. 

– Det var i kambrium at de første dyrene på jorden utviklet øyne. Tenk, jorda hadde eksistert i fire milliarder år, og dette var første gang noen kunne se hvordan den så ut. 

Det oppstod også dyr med ryggstreng, forløperen til en ryggrad.

Det fire centimeter lange dyret Pikaia hadde ryggstreng og svømte kanskje som en ål.

Lignende dyr som Pikaia utviklet seg videre og ble fisker med ordentlig ryggrad, forteller Müller.

Kjever 

Ryggraden vår har vi fra slike tidlige fisker, og ikke minst kjeven, sier Müller.

I begynnelsen hadde ikke fiskene kjeve. De hadde bare en åpning som munn. 

Fisker som fikk kjeve og tenner kunne bite og spise andre dyr.

– Det lønnet seg å kunne bite ting. Da starter blodbadet. 

Nå hadde øyne, ryggrad og kjeve kommet på plass. Noe annet forfedrene våre måtte utvikle var bein. 

Hender

Dette begynte med kjøttfinnefisker. Noen typer lever fremdeles i dag. 

– De hadde kjøttfulle finner som de brukte til å dra seg opp på land med, sier Müller.

Etterkommere av disse fiskene utviklet etter hvert lunger, slik at de kunne puste på land. 

Finnene utviklet seg til føtter. Det gjorde at de kunne komme seg rundt i grunne dammer, og opp på land. De ble til fiskepadder. 

– Det var et stort øyeblikk for livet på land. Dette var på et vis de første fotgjengerne på jorden!

Hud

Fiskepaddene kunne leve på land, men de var fortsatt avhengig av vann.

Slik som padder og salamandere la de eggene sine i vann og måtte være i nærheten av vann for å holde huden fuktig. Hvis ikke tørket de ut, sier Müller.

– Så, for rundt 300 millioner år siden utviklet det seg dyr som la egg som ikke tørker ut, og de hadde hud som ikke tørker ut så lett. 

– Dette var firfisleaktige dyr som vi stammer fra. 

Da ble grunnlaget for huden vår lagt.

Hår

Hår begynte å utvikle seg hos de reptil-aktige forfedrene til pattedyrene, og hår ble viktig for pattedyrene. 

Pattedyr er i dag alt fra mus til elefanter. Fugler og reptiler (som slanger og krokodiller) er ikke pattedyr.

– De første pattedyrene er man ganske sikre på at hadde hår. De levde for rundt 200 millioner år siden. Det var noen spissmus-lignende dyr som løp rundt på skogbunnen, sier Müller.

– De utviklet pels for å holde på varmen bedre. 

Kanskje er det litt overraskende å få vite at de første pattedyrene la egg, slik som fugler.

For 160 millioner år siden begynte noen pattedyr å føde levende under. 

Pattedyrene levde i samtidig med digre, farlige dinosaurer i mange millioner år. 

– Det er et under at de overlevde kan man nesten si. Og hadde de dødd ut, ville ikke vi eksistert, sier Müller.

Da dinosaurene døde ut for 66 millioner år siden, utviklet pattedyrene seg videre. 

Evnen til å gripe

– Etter hvert begynte noen av pattedyrene å finne veien opp i trærne, og ble til det vi kaller primater. 

Dette er en dyregruppe som aper og mennesker tilhører i dag.

De første kom for rundt 60 millioner år siden, sier Müller. 

– Det var mye skog på kloden da, og primatene holdt mye til i trærne. De spiste kanskje frukt og insekter. De måtte utvikle evnen til å gripe fatt i ting. 

Evnen til å bruke hendene er viktig for at vi mennesker lever som vi gjør i dag. 

Forskere tror også at primatene utviklet en god evne til å se farger, slik mennesker også har. 

– Det var viktig for de første primatene å skille moden fra umoden frukt på fargen. 

Gå på to bein

– Det har skjedd mye fra de første ekorn-store primatene ble til, og til det oppstod mennesker som går på to bein, sier Müller.

Primat-forfedrene til menneskene mistet halen, fikk bedre syn og dårligere luktesans. De fikk større hjerne og begynte å gå oppreist. Det skjedde i løpet av 40 millioner år. 

Til slutt oppstod Homo sapiens, mennesket. 

Hva hvis...?

Samtidig med forfedrene våre har det levd mange livsfarlige dyr. De kunne ha spist forfedrene våre og satt en stopper for utviklingen. Det er spennende å tenke på, sier Müller. 

Hvordan hadde verden sett ut om de første dyrene med ryggrad ble utryddet med en gang? 

– Kanskje hadde vi da hatt en planet med bare insekter oppe på land? undrer Müller.

Hva om de første pattedyrene ikke hadde overlevd? 

– Da hadde vi kanskje hatt en klode med masse krokodiller, slanger og fugler, men med for eksempel ingen mennesker!

Hvis noen av forfedrene våre hadde dødd før de utviklet seg videre, hadde det vært en helt annen verden - uten oss, sier Reidar Müller. 

LES OGSÅ

Folk hadde kanskje rev som kjæledyr for tusenvis av år siden

Her gikk menneskene ut av Afrika