Denne fisken bruker beina til å smake på havbunnen
Forskerne oppdaget at andre fisker fulgte etter skapningen med de krabbeliknende beina.
Publisert
Akkurat denne fisken er helt spesiell.
Den har kroppen til en fisk, vinger som en fugl og ikke minst, beina til en krabbe.
Nå har forskere funnet ut at beina ikke bare er der for at fisken skal kunne gå.
Beina blir også brukt til å smake og kjenne på havbunnen for å at fisken skal bli god og mett av maten som er begravet under sand og mudder.
Smaksløker og nerver
På norsk kaller vi fisken knurr.
Forskerne fant ut at knurrenes ben har smaksløker og nerver som gjør at fisken kan finne mat ved å «smake» seg fram på havbunnen.
På denne måten kan knurrene overleve på måter andre dyr ikke kan.
Blandet gener fra tunga og beina
Den nye oppdagelsen hjelper forskerne med å forstå hvordan forfedrene våre forlot vannet og endret finnene sine til armer og bein.
Det er nemlig liten tvil om at mennesker og dyr utviklet seg fra fisker for mange millioner år siden.
Forskerne mener nå at akkurat disse fiskene har utviklet genene sine på en veldig finurlig måte.
Når de likevel ikke skulle ut og gå slik som oss mennesker, men ble igjen i havet, blandet de likegodt sammen gener fra både tunge og bein. Beinene har fått egne smaksløker.
– Det er ganske vilt, sier Nicholas Bellono, forsker ved Harvard University i USA i en pressemelding. Han er en av forskerne som gjorde den nye oppdagelsen.
Finner blir til sugekopper
En annen forsker som kan mye om knurr, er Asbjørn Vøllestad. Han er professor ved Universitetet i Oslo.
Vøllestad forteller at det er finnene til fisken som blir omdannet til bein. Finnene kan også bli til andre ting, som for eksempel sugekopper hos fisken kutlinger. Sugekoppene blir brukt til å suge seg fast til underlaget.
Knurren bruker beina med smaksløker til å løfte seg opp fra bunnen samtidig som de søker etter små dyr som er spiselige nede i mudderet, forteller Vøllestad.
– Det har lenge vært kjent at fisk også har smakssanser mange andre steder på kroppen, for eksempel i skjegget hos torsken, sier Vøllestad.
Oppdaget fiskene ved en tilfeldighet
Vøllestad mener det er verdt å legge merke til hvordan de amerikanske forskerne gjorde den nye oppdagelsen.
De var egentlig ikke ute etter å studere knurrene i det hele tatt.
De kom tilfeldigvis over dem på et annet oppdrag i et laboratorium under vann i USA. Det de så, var at andre fisker drev og fulgte etter knurrene for å prøve å lære hvordan de gravde opp mat.
Nysgjerrige på den rare fisken
Forskerne ble såpass fasinert av de evnerike fiskene, så de tok dem med til sitt eget laboratorium. Der fikk de bekreftet at knurrene faktisk klarer å finne og grave frem mat, som for eksempel rester etter blåskjell.
– Forskerne lurte på hva dette rare var for noe. De fulgte både magefølelsen og generell biologisk interesse, sier Vøllestad.
Han mener dette er en viktig del av fortellingen om den nye kunnskapen om knurrene.
– Så mye spennende kommer ut av å følge interessen sin, sier han.
