Melkeveien synes som et mørkt bånd diagonalt nedover bildet. Båndet er omgitt av lys, mot fjernere deler av universet bak. På et utsnitt vises noen oransje uskarpe kuler mot sort bakgrunn.
Mer ser du stjernene i Melkeveien som et mørkt bånd. I firkanten synes dobbeltstjernen D9. Det supermassive sorte hullet i galaksen er markert med Sgr A*.

Ingen hadde ventet å finne dobbelt­stjerner så nærme et enormt sort hull

– Jeg trodde utregningene mine var feil, sier en av forskerne.

Publisert

Egentlig skulle forsker Florian Peißker og samarbeidspartnerne hans studere noe helt annet:

Mystiske G-objekter.

Dette er merkelige objekter som oppfører seg som stjerner, men ser ut som skyer av gass og støv.

G-objektene finnes i en hop av stjerner og støv som raser raskt rundt det gigantiske sorte hullet i midten av galaksen vår.

Men da Peißker og samarbeidspartnerne lette etter de mystiske objektene, fant de altså dobbeltstjernen D9.

Det er litt rart.

Supermassive sorte hull

En uskarp lysende oransje ring vises mot en sort bakgrunn.
  • Dette er den største typen sort hull.
  • Supermassive sorte hull kan ha opptil flere milliarder ganger mer masse enn vår egen sol.
  • Slike sorte hull befinner seg i midten av de fleste store galakser, som Melkeveien.
  • Det supermassive sorte hullet i Melkeveien kalles Sagittarius A*. Det har omtrent fire millioner ganger massen til sola vår.
  • (Bilde: ESO / EHT Collaboration U)

Rives fra hverandre

Forskerne trodde nemlig at det ikke fantes dobbeltstjerner så nært det supermassive sorte hullet.

Dobbeltstjerner er to stjerner som sirkler rundt hverandre. Gravitasjonskraften mellom stjernene holder dem sammen.

Slike stjernepar er veldig vanlige i universet. Men forskerne trodde lenge at de ville rives fra hverandre eller krasje sammen i kaoset rundt det supermassive sorte hullet.

Derfor trodde Peißker det måtte være en feil, da dobbeltstjernen dukket opp. Men flere undersøkelser viste det samme.

Kanskje det ikke er fullt så vilt i midten av galaksen som forskerne har trodd?

Slik ser forskerne for seg at dobbeltstjernen sirkler rundt det sorte hullet. (Video: ESO/M. Kornmesser)

Kort liv

Utregningene tyder likevel på at D9-paret ikke får et særlig langt liv. Dobbeltstjernen er veldig ung – bare 2,7 millioner år gammel.

Og forskerne mener den bare har en million år igjen å leve. Da vil tyngdekreftene fra det sorte hullet få de to stjernene til å krasje inn i hverandre.

Kanskje er dette typisk – at dobbeltstjerner finnes i midten av Melkeveien, men at de bare lever en kort stund?

Svar på G-objekt-mysterium?

Det kan i så fall muligens oppklare et annet mysterium:

De merkelige G-objektene. De som altså oppfører seg som stjerner, men ser ut som skyer.

Kanskje er de i virkeligheten dobbeltstjerner, lurer forskerne? Eller skyer av skrot og rot som ble igjen etter dobbeltstjerner som har krasjet inn i hverandre?

Kilder:

Powered by Labrador CMS