Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Cellenes søppeltømmere kan kidnappes og bli hjelpere for skumle kreftceller
Forsker Terje Johansen jobber med å finne en medisin som kan stoppe dette.
Nettopp dette søppel-systemet og kidnappingen forsker Terje Johansen på. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet.
Det var litt tilfeldig at Johansen og de han jobber med kom over dette søppel-systemet i cellene våre.
– Vi hadde fått inn et nytt mikroskop. Det gjorde at vi kunne se inn i levende celler. Noen proteiner oppførte seg rart der inne. Wow, hva er dette? Vi begynte å se nærmere på ett av disse proteinene, forteller Johansen.
Etter et par år skjønte de at de hadde oppdaget en protein-søppelrydder.
Denne søppeltømmeren fikk navnet p62.
p62 binder seg til skadde deler og utslitte byggesteiner i cellene våre. Så tar de dem med til en slags søppelplass. Det hele kan minne om kildesortering: Først blir søppelet ødelagt. Etterpå blir det resirkulert til noe nyttig.
Flittige proteiner
I cellenes system for søppelrydding er proteinene våre helter. Det er de som gjør alle jobbene i en celle. Man kan si at proteiner er arbeidere. De finnes i alt som lever.
Vi sammenligner en celle med en by. Tromsø for eksempel. Da kan rådhuset være lik en cellekjerne. Der samles all informasjon, og avgjørelser blir tatt.
De andre ulike jobbene i byen kan sammenlignes med proteinenes forskjellige oppgaver.
– Vi har for eksempel oppdaget et protein-politi, en protein-sykepleier og et protein med en annen jobb, sier forskeren.
– p62-proteinet gjør den jobben som søppelplassen tar seg av i Tromsø. Den er med i jobben som renser og fjerner giftig celle-søppel og skadde deler i cellene. Ellers kan de bli et stort problem. I verste fall kan det føre til for eksempel sykdommen kreft, forklarer Johansen.
Systemet er fantastisk. Derfor vil forskerne vite mest mulig om disse proteinene.
Lumske kreftceller
Hvis noen har kreft, samler det seg opp med dårlig protein i cellene. Hvis dette får utvikle seg, kan det bidra til kreften vokser enda mer.
Derfor er cellenes system for søppelrydding kjempeviktig for å holde cellene friske.
Johansen forteller at problemer i cellene kan gi kreft.
Men de bitte små søppeltømmere bør ha gode arbeidsforhold. Men det er ikke så enkelt. Søppel-systemet kan oppføre seg som både venn og fiende.
Kidnapper heltene
Hvis kreften sprer seg i kroppen, går noen av kreft-cellene fra den første kreft-svulsten inn i blodet. Derfra går den så ut i andre organer i kroppen.
De mest hissige kreftcellene begynner å ta over andre celle-områder rundt seg. Det er for å skaffe mat og gjemme seg for det systemet som jobber i kroppen for å kjempe mot sykdommer.
– Vi ser at kreftcellene ofte kidnapper cellenes søppel-system og gjemmer seg for de cellene som ellers ville ha angrepet dem. De slår også av søppel-systemet hos seg selv. Det er for å skape dårligst mulig miljø hvor de kan endre seg fort og spre seg mest mulig. Det er skummelt, sier Johansen.
Han forklarer at kreft-celler dessuten kan ta kontrollen over helt friske celler. Det gjør de for å spise næringsstoffer som søppel-systemet har gjort klart til gjenbruk.
Spis fisk, frukt, korn, nøtter og grønnsaker
Vanligvis er søppel-systemet i cellene bra for oss. Likevel kan det ved kreft bli mer komplisert, dessverre.
Johansen sier at forskere jobber med å utvikle medisin. Den skal kunne fjerne sykt protein der det er hissige kreftceller i nærheten.
– Slik medisin finnes ikke i dag. Det må også gjøres mange tester på sykehus. Det er for å se hva som skjer hvis søppel-systemet blokkeres samtidig som at den som er syk får vanlig kreftmedisin, sier han.
Johansen forteller at for å holde søppel-systemet friskt og raskt er det lurt å gjøre alle de tingene som vi allerede vet er sunt. Vi kan spise fisk, frukt, korn, nøtter og grønnsaker.
På tross av gufne kreftceller og mangel på medisin, sier Johansen at vi lever i en fantastisk tid.
Vi har utrolige verktøy, og teknologien endrer seg hele tiden. Det bygges stadig nye og bedre mikroskop. De gjør at vi kan se og forstå mer av det som skjer i cellene våre.