I mørket, dypt under jorda, ligger en 35.000 år gammel skulptur
Steinaldermennesker dro trolig dit ned med fakler.
Publisert
Det er ikke mer enn 16 år siden noen arbeidsfolk snublet over noe ganske fantastisk:
Manot-hulen, i Israel.
Den digre grotten er veldig, veldig gammel. Men ingen visste at den lå der. Inngangen hadde nemlig rast igjen for minst 15.000 år siden.
Da forskere begynte å undersøke hulen, oppdaget de massevis av spor etter steinaldermennesker.
Mennesker og neandertalere
Nær åpningen av hulen lå det steinredskaper, dyrebein, gevirer og kullbiter. Forskerne fant til og med menneskebein. Sporene stammet både fra mennesker og fra neandertalere – en menneskeart som er utdødd.
Noen av funnene var utrolig gamle.
For eksempel en 55.000 år gammel hodeskalle, med trekk fra både menneske og neandertaler. Den viste at de to artene kunne få barn sammen.
Men nylig avslørte forskere at Manot-hulen skjulte enda en hemmelighet.
Hall i dypet
Grotten er dyp og bratt. De nederste delene ligger 30 meter under åpningen. Det er like langt som åtte etasjer.
Nederst, i den aller dunkleste og dypeste delen av hulen, ligger en diger hall.
Det er høyt under taket. Men i en del av hallen har det vokst fram søyler av dryppstein. Som et forheng av stein.
Og i rommet bak dette forhenget har forskere nå funnet rare spor.
Skilpadde-stein
Rommet inneholdt ingen steinredskaper eller spor etter hverdagsliv, slik som i åpningen.
Men i en nisje i veggen lå en stor stein som noen hadde lagd dype riper i. Mønsteret får steinen til å ligne på skallet til en skilpadde.
Rommet inneholdt også et hjortegevir med merker etter bruk. Og ved steinsøylene fantes spor etter kull.
35.000 år
Forskeren Omry Barzilai og samarbeidspartnerne hans undersøkte ripene i skilpadde-steinen. Opp igjennom årene hadde det lagt seg et tynt belegg av mineraler utenpå steinen.
Ved å undersøke dette belegget var det mulig å finne ut hvor lenge det var siden ripene ble lagd.
Svaret var svimlende: Det er 35.000 år.
Ånder i fakkellys?
Forskerne tror folkene som levde i hulen tok med seg fakler ned til rommet med steinen.
Der nede er det god akustikk, som gjør det lett å holde taler og høre hva andre sier.
Samlet steinalderfolkene seg der nede for å holde seremonier, lurer forskerne. Kanskje steinen var en slags gud eller ånd?
Det er ikke mulig å si sikkert hva som foregikk dypt nede i Manot-hulen for 35.000 år siden.
Men forskerne tror at menneskene kan ha holdt samlinger som var viktige for samholdet i gruppa deres.
