Vinteren blir kortere: – Dyrene forstår ikke helt hva som skjer
Når vinteren blir kortere kan dyrene bli forvirret.
På grunn av global oppvarming blir vinteren kortere og mer uforutsigbar.
Det merker dyrene også og da kan livet bli vanskelig.
Mange dyr er avhengig av at været forteller dem når våren har kommet.
Når beskjedene blir litt uklare, er det ikke alle dyr som forstår signalene.
Hvorfor blir vinteren kortere?
– I Norge vet vi veldig godt at vinteren blir kortere. Meteorologisk institutt har gjort målinger i hele landet i lang tid. Når vi ser på klima, må vi se på ting over tid, forteller klimaforsker Kari Alterskjær.
Meteorologisk institutt har funnet ut at det i snitt var 118 vinterdager i året mellom 1961 og 1990. Fra 1991 til 2020 var det i snitt 96 vinterdager.
– Vi vet at temperaturen går opp, som et resultat av menneskelig utslipp. Vi vet også hvordan klimagassene påvirker temperaturene. Det er vi veldig trygge på, sier Alterskjær.
Vinteren blir kortere, men den blir også mer variert. Det vil si at det er svingninger mellom minus- og plussgrader.
– Det betyr ikke at all vinter blir borte. Vinteren i fjor var kjempelang, både i Oslo og mange andre steder i Norge. Vi hadde en veldig kald vinter i fjor. Så selv om vi nå går inn i en tid med ganske korte vintere, så betyr det ikke at vi ikke innimellom vil få en lang vinter.
Dyrene blir forvirret
Temperaturen er med å bestemme når bjørnen våkner fra dvalen sin, og for når fuglene skal komme tilbake fra varmere strøk.
Hvis temperaturene endrer seg fort, er det ikke så rart om dyrene kan bli forvirret.
– Utfordringen er at mange av disse dyrene ikke forstår helt hva som skjer. Mange av dem er avhengige av instinkter for å vite når de skal gjøre ulike ting, som å gå i hi eller trekke sørover eller nordover, forteller biolog Irja Ida Ratikainen.
Dyr er forskjellige
Fortsatt er det ikke alle dyr som er like forvirra.
Noen klarer å tilpasse seg endringene.
Ratikainen forteller at det finnes to måter dyrene kan tilpasse seg på.
Noen dyr flytter til nye områder, hvor det er bedre for de å bo etter klimaendringene.
– Stort sett flytter dyrene seg oppover i høyden eller mot polene. I Norge vil det si å flytte seg nordover.
Noen dyr kan faktisk tilpasse seg ved å endre hvordan de ser ut og oppfører seg.
– En del dyr bruker daglengde, for å vite når de skal begynne å legge egg eller føde unger, men den daglengden som tidligere signaliserte at det var passelig tid på våren å sette i gang, kommer jo nå for sent fordi våren starter tidligere på året, sier Ratikainen.
Daglengde betyr hvor mye lys det er. Når det blir lysere, skjønner noen dyr at våren er her.
Det er litt lettere å for de dyrene som følger med på hvor varmt det er.
Selv om noen dyr klarer seg godt, tror Ratikainen at de fleste dyrene vil få det vanskeligere.
Noen klarer seg godt
– I Norge er flåtten et eksempel på et dyr som klarer seg veldig godt. Det blir flere av dem i de områdene den har vært tidligere, samtidig som den nå overlever lenger nord og høyere til fjells.
Det er andre dyr som også klarer seg godt, som rødreven.
Dessverre, går dette utover fjellreven.
Da ung.forskning.no snakket med forsker Nina Elisabeth Eide om fjellrev i fjor, sa hun dette:
– Det er mange arter som er truet fordi det er andre dyr som er mer tilpasningsdyktige. Dyr som rødrev er en av de som klarer seg best på hele kloden. Den truer også fjellreven i Norge.
