Mandag den 20. januar blir Donald Trump president i USA for
andre gang. Hvorfor velger amerikanerne en mann som lyver og snakker stygt om
andre til å styre landet sitt?
To forskere forklarer.
– Folk liker ikke måten Trump snakker på, men det er mange
som liker det han gjør, sier Ole Egil Distad.
Distad er forsker og underviser i økonomi ved UiT Norges arktiske
universitet. Han bor også store deler av året i USA.
Han forklarer at sist Trump var president, så gjorde han mye
av det han hadde lovet han skulle gjøre, selv om han snakket på en stygg måte.
Politikken er viktigst
Donald Trump kommer fra det republikanske partiet i USA.
For noen tiår siden hadde demokratene en president som het Bill
Clinton, som ikke oppførte seg bra.
Da var det mange demokrater som sa at det viktigste var
hvilken politikk presidenten står for, ikke hvordan han oppfører seg.
– Jeg tror de fleste helst vil ha en president som oppfører
seg ordentlig. Men når man må velge mellom en president som oppfører seg bra og
en som har den politikken man er enig i, ser det ut som om det er politikken
som vinner velgere, sier Ole Egil Distad.
Han tror at mange stemte på Trump fordi de ikke ville stemme
på den andre president-kandidaten: demokratenes Kamela Harris. Hun har vært visepresident under Joe Biden.
Mange velgere kjente likevel ikke noe særlig til Harris. Hun hadde dessuten veldig lite tid på seg til å drive
valgkamp.
Og så handler det om hva folk er opptatt av.
Riktig og galt
Prisene gikk mye opp mens Kamala Harris var visepresident, og det har vært vanskelig for mange.
Det er mye ulovlig innvandring til USA, og folk tror Trump
kan få kontroll på det.
– Det er nok mange amerikanere som mener demokratene er for
glade i å fortelle folk hvordan de skal oppføre seg og hva som er riktig og
galt. Derfor stemte de på Trump i stedet, sier Ole Egil Distad.
– Det handler om verdier. Hva er viktigst for oss? Er det
sikkert at det som er viktig for oss varer lenge eller er det mulig at vi
kommer til å miste noe? mener Gunhild Hoogensen Gjørv.
Hun er også forsker ved UiT og kan mye om amerikansk
politikk og politikk som handler om hele verden og hvordan land samarbeider, og
ikke samarbeider – det kalles geopolitikk.
Passer på at folk har nok penger
Gjørv sier at de som stemte på Trump, tror at han kan sikre
deres verdier og framtida bedre enn Kamala Harris.
Men hva vil de sikre?
Mange tror at Trump kan sikre og beskytte en økonomisk
framtid. Det betyr at folk har nok penger for å leve godt.
– For å gjøre dette har han lovet at ingen andre skal ta
pengene fra amerikanerne. Derfor lover han å stoppe innvandring og innføre toll
på produkter laget i andre land, sier Gjørv.
Toll betyr at hvis du vil kjøpe noe fra andre land, så må du
betale ekstra mye penger for det. Men hvis du kjøper noe som er laget i USA, så
blir det billigere. Da tjener amerikanerne penger i stedet for utlendinger.
Trump har også sagt at USA ikke skal bruke penger på kriger
i andre deler av verden.
Rettigheter kan bli mindre viktig
Jo, men dette høres bra ut gjør det ikke det? Mer penger til
folket og ikke noe krig?
– Problemet er at Trump er en mann som mange liker fordi de
syns han er tøff og ikke bryr seg om hva andre syns er riktig å si og gjøre,
sier Gjørv.
Han sier han vil passe på de gode, gamle amerikanske
verdiene.
Gunhild Gjørv forklarer at dette kan bety at ting som mange har
jobbet hardt for, kan bli mindre viktige: som at jenter skal ha det bra, at folk
kan være den de vil, at alle skal ha like rettigheter og at vi skal være
snille mot alle uansett hudfarge.
Ledere som bruker makt
Trump liker også andre sterke ledere. Det kan bety at han
synes det er greit å bruke makt for å få det som han vil.
Han beundrer ledere som Putin i Russland og Kim Jong-Un i
Nord-Korea. De bruker makt for å bestemme over folkene sine. Dette kan bety at
de ikke alltid lar folk si hva de mener eller bestemme selv.
– Når slike ledere bruker makt, kan det også gjøre at andre
ledere i verden gjør det samme. Dette kan være skummelt fordi det betyr at
færre mennesker får lov til å bestemme over sine egne liv og si hva de synes er
viktig, sier Gunhild Gjørv.