Langt nede i isen finnes det luft som er flere hundre tusen år gammel
Denne luften kan fortelle forskerne mye om hvordan klimaet var for lenge siden.
Der isen aldri smelter, kan det ligge mye informasjon.
Luft blir fanget i is, under mengder med snø og den blir der helt til noen tar den opp igjen.
Når forskere borer ut det de kaller iskjerner, kan de lære mye av luftboblene.
Flere kilometer med informasjon
– Iskjerner kan bli funnet i områder hvor det har vært snø og is over lang tid. Det kan være på isbreer på høye fjell eller i Arktis eller Antarktis. Det må være et område hvor isen aldri smelter, forteller Sabine Eckhardt som forsker på atmosfære og klima ved NILU.
I Norge har forskere blant annet boret opp iskjerner på isbreen Folgefonna.
Noen ganger kan de bore flere kilometer ned i isen. På Grønland finnes det is som er over 3 kilometer tykk, mens på Antarktis finnes det is som er nesten 5 kilometer tykk.
– Lagene i isen kan leses som sider i en bok. Snøen faller lag på lag, og du får nye lag hvert år. De øverste lagene kan du telle, men ikke de lengst ned, for de er veldig små. Da må vi bruke andre målemetoder, sier Hans-Christian Steen-Larsen. Han er forsker på geofysikk ved Universitetet i Bergen.
Grunnen til at de nederste lagene er veldig små, er fordi de blir trykket sammen av lagene som ligger oppå.
Tidsreise
Det er forskjell på iskjernene og hvor langt tilbake i tid forskerne kan gå.
På Grønland snør det mer enn det gjør i Antarktis og derfor blir det tykkere lag med is hvert år. Iskjernene på Grønland inneholder altså mer informasjon, mens isen på Antarktis har flere tynne lag.
– Det som er spennende, er at vi kan måle hvordan klimaet har variert tilbake i tiden. På Grønland kan vi se tilbake 100.000 år, mens i Antarktis kan vi gå tilbake mer enn 1 million år tilbake i tiden.
Rekorden for verdens eldste is ble faktisk slått for ikke så lenge siden da forskere i Antarktis greide å få opp is som var 1,2 millioner år gammel. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen fra Norsk Polarinstitutt.
For å finne ut hva som er i isen, så smelter forskerne den. Da kan de sa hva som er i vannet.
– Det kan være sot, pollen fra planter eller bakterier, forteller Eckhardt.
– Klimahistorier er viktig
Norge er et av stedene hvor isbreene smelter bort.
– Klimahistorier er viktig for det kan fortelle oss om klimaet lokalt tilbake i tiden. Det kan fortelle oss om hvordan klimaet i Norge var tilbake i tiden. Hvis det smelter, så mister vi denne informasjonen. Det er det som skjer nå, sier Steen-Larsen.
For å ta vare på denne informasjonen, så borer forskerne ut så mange iskjerner som mulig før isen smelter helt vekk.
Iskjernene blir så sendt til steder hvor det fortsatt er skikkelig kaldt, som Antarktis.
Der blir iskjernene lagret til forskerne får tid til å undersøke dem.
Ekstreme forhold
Det er skikkelig kaldt der iskjerneforskerne jobber.
Steen-Larsen forteller at når de drar til Antarktis i starten av sesongen, så er det 45 minusgrader.
Der blir de i to måneder, og noen blir der så lenge som i 14 måneder.
– Det kommer et fly omtrent en gang i måneden. Hvis du vil hjem, så er det ganske vanskelig. Om vinteren er det mer ekstremt, da kommer det et fly etter seks måneder, sier Steen-Larsen.
Slik ser det ut når forskerne jobber på Grønland.
