Mount Everest er et ganske øde sted, bortsett fra mennesker på ekspedisjon. Men det finnes annet spor av liv der.

Forskere fant bakterier fra mennesker på Mount Everest

På laboratoriet begynte bakteriene å vokse igjen.

Mount Everest er nesten 9.000 meter høyt. Ikke engang i Norge har vi noe å stille opp med mot det. Vårt høyeste fjell, Galdhøpiggen, er 2.400 meter høyt.

Når du er 9.000 meter over havet, er ting ganske annerledes. Det er for eksempel ganske kaldt der, og lufta er tynnere. Det er altså vanskeligere å få nok oksygen. Og det er et umulig sted for planter og dyr å leve.

Noen mennesker trenger litt ekstra store utfordringer i livet. Og derfor er det noen som prøver å bestige Mount Everest.

Spor fra mennesker

Det er ikke uten risiko å gå opp til Mount Everest. Mer enn 300 personer har dødd på veien opp og ned igjen.

Fortsatt ligger mange av de frosne, døde kroppene der. Det er for farlig å hente dem ned.

Men det er ikke bare frosne, døde kropper som blir liggende igjen fra ekspedisjonene til verdens høyeste fjell.

Det er også bitte små, usynlige spor fra mennesker. Det har forskere fra University of Colorado funnet ut.

I dalen mellom de to søstertoppene Mount Everest og Lhotse har mange som forsøker å bestige Mount Everest en siste natts søvn før de når toppen.

Spor fra menneske-nys

I denne dalen er snøen blåst vekk, og i bakken finnes det bakterier og mikroorganismer som kan ligge i dvale i flere tiår eller århundrer, mener forskerne. Som ørsmå spor etter liv.

Slike spor strør vi rundt oss hele tiden. For eksempel når vi nyser. Det er derfor det er lurt å nyse i albuen og ikke rett ut i lufta. Vi vil helst ikke spre bakterier og virus mer enn nødvendig. Noen er helt ufarlige, andre kan gjøre oss syke.

Mikrobene havner altså over alt der mennesker går. Derfor er ikke forskerne overrasket over at de fant mikrober 8.000 meter over havet.

Det overrasker dem derimot at mikrobene lever. På en måte, i alle fall. De var i en slags dvale.

«Gidder du å ta med litt jord ned igjen fra Mount Everest?»

Forskerne stod ikke med mikroskoper 8.000 meter i høyden og lette etter mikrober. De undersøkte jordprøver, altså litt jord som ble samlet inn og tatt med til laboratoriet.

De dro ikke selv opp for å hente jordprøvene. Professoren Steve Schmidt kjente noen andre forskere som skulle til Everest for å sette opp verdens høyeste værstasjon.

Så han spurte dem om de hadde giddet å ta med noen jordprøver i samme slengen.

Begynte å vokse igjen

Jordprøvene ble undersøkt i universitetets laboratorier.

Moderne teknologi og bakteriedyrking gjorde det mulig å finne ut hva slags bakterier og mikroorganismer som befant seg i jorda.

Bakteriedyrking betyr at forskere får bakterier til å vokse i en skål. At forskerne klarte det med bakteriene fra Everest, betyr altså at de våknet opp fra dvalen. Det imponerte forskerne.

Den mest vanlige mikroorganismen var en sopp som er kjent for å klare seg under ekstreme forhold.

Men de fant også bakteriene stafylokokker og streptokokker, som alle mennesker har i seg. Den første har vi på huden og i nesen, og den andre er i munnen. Streptokokker kan for eksempel gi oss halsbetennelse.

Du har nok aldri sett dem, men garantert merket streptokokkene hvis du har hatt halsbetennelse.

Nesten overalt

Det er veldig få steder på jorda at forskere ikke klarer å finne bakterier.

De kan sove i millioner av år og så våkne opp igjen, skrev NMBU i en artikkel publisert på forskning.no i 2021.

– De finnes absolutt overalt i miljøet. Når det regner på et jorde, spruter det opp sporer. De er så små at de spres med luft og støv, med insekter og med klærne våre, sa forskeren Elisabeth Aspholm i artikkelen.

Sporer er sovende bakterier.

Men i 2021 mente noen forskere at de hadde funnet et sånt sted, skrev ung.forskning.no. De fant ingen bakterier i jordprøvene de tok i salt, tørr jord fra fjell i iskalde Antarktis.

Kilder

Studien vi skriver om her er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Arctic, Antarctic, and Alpine Research.

NMBU skrev om sovende bakterier i en artikkel på forskning.no i 2021.

Powered by Labrador CMS