Dette er Kristines søppel på ett og et halvt år
I snitt kaster vi over 400 kilo søppel hvert år. Men noen prøver å kaste så lite som mulig.
Har du tenkt over hvor mye du kaster?
Alt fra sjampoflasker til bananskall ender i søppelkassa.
Men det finnes noen som knapt forsøpler!
Ung.forskning.no har møtt ei av dem.
– Det viktigste er at det er gøy, sier hun.
Nok av plass – i et syltetøyglass
Kristine Ullaland sier nei til det hun ikke trenger og bruker mindre av det hun må.
Hun er med på bevegelsen Zero Waste.
– Det går ut på å kaste minst mulig søppel, sier hun.
I 2022 kastet folk 431 kilo søppel i gjennomsnitt hjemme. Det er som vekten av en hest.
For Ullaland er det ganske annerledes.
Hun bruker igjen, resirkulerer og komposterer.
Søppelet hennes får plass i et syltetøyglass.
Bitene faller på plass
– Hva havner i syltetøyglasset – etter at du har prøvd alt annet?
– Et eksempel er biten rundt simkortet som gjør at det kan passe i forskjellige mobiler, sier hun.
Men den fant veien ut av glasset etter hvert. Plutselig trengte en i familien akkurat den biten.
– Da var det bare å åpne glasset, sier hun.
Ikke for alle – men til inspirasjon
Kan vi ikke bare tenne på søpla og la den brenne bort, tenker du kanskje?
– Nei, det krasjer med tanken om zero waste, sier hun.
Da forsvinner jo ting som kan brukes opp i røyk. Ting som brenner skaper også klimagasser.
– Det forurenser lufta vår, sier Ullaland.
Arve Hansen forsker på alt vi nordmenn bruker.
– Zero waste er nok ikke for alle, men det er fin inspirasjon til å gjøre noe, sier han.
Nordmenn på verdenstoppen
Selve målet med zero waste er å bli flinkere til å bruke det du har. Og tenke deg om før du kjøper noe nytt.
Det høres mulig ut for de fleste.
Hashtaggen #zerowaste har over elleve millioner treff på Instagram.
– Vi bør tenke på hva vi trenger, for nordmenn er på verdenstoppen i forbruk, sier Hansen.
Det gjelder nesten uansett hva forskerne måler.
– Vi bruker 50 prosent så mye penger på klær og sko som enn en gjennomsnittlig europeer, sier han.
Det samme gjelder møbler.
– Vi ligger også i verdenstoppen for bilkjøring, elektronisk søppel og en rekke annet som har store miljøkonsekvenser, sier han.
Mark på kjøkkenet
Ullaland sier at det søppelfrie livet er spennende.
– Det tvinger meg til å tenke kreativt.
Hun må ta ansvar for alt hun bruker og tar med seg.
Ullaland har også hatt noen små hjelpere på veien:
Nemlig 1.000 mark som hun bestilte på nettet.
De ble plassert i en plastboks med hull under skrivebordet.
– Det spiste de matavfallet mitt, sier Ullaland.
Så bæsjet de ut næringsrik jord.
– Jeg la jorda ut i hagen, og det blomstret og grodde som aldri før, sier hun.
Det høres kanskje snodig ut å ha det under skrivebordet.
– Men det luktet ingenting, sier Ullaland.