Har du tenkt over hvor mye du kaster? Alt fra sjampoflasker til bananskall ender i søppelkassa. Men det finnes noen som knapt forsøpler!

Dette er Kristines søppel på ett og et halvt år

I snitt kaster vi over 400 kilo søppel hvert år. Men noen prøver å kaste så lite som mulig.

Publisert

Har du tenkt over hvor mye du kaster?

Alt fra sjampoflasker til bananskall ender i søppelkassa.

Men det finnes noen som knapt forsøpler!

Ung.forskning.no har møtt ei av dem. 

– Det viktigste er at det er gøy, sier hun.

Kristine Ullaland er glad i det søppelfrie livet. – Det tvinger meg til å tenke kreativt, sier hun.

Nok av plass – i et syltetøyglass

Kristine Ullaland sier nei til det hun ikke trenger og bruker mindre av det hun må. 

Hun er med på bevegelsen Zero Waste.

– Det går ut på å kaste minst mulig søppel, sier hun.

I 2022 kastet folk 431 kilo søppel i gjennomsnitt hjemme. Det er som vekten av en hest.

For Ullaland er det ganske annerledes.

Hun bruker igjen, resirkulerer og komposterer. 

Søppelet hennes får plass i et syltetøyglass.

Dette er Zero Waste:

Zero Waste har fem "leveregler" for å forsøple minst mulig: 

1. Si nei.

Tenk deg godt om før du tar imot noe.

– Si nei til en ny plastpose på butikken og reklame i postkassa, sier Ullaland.

2. Bruk mindre.

Ta med handlenett og egne poser til frukt og grønt når du handler.

– Jeg har en egen kopp til kaffe og en flaske som kan fylles opp i veska, sier Ullaland.

3. Bruk igjen. 

Klær og sko varer mye lenger enn trender. 

– Bruk det du har og reparer det om det blir ødelagt, sier Ullaland.

4. Resirkuler. 

Resirkuler det du kan.

– Brukt papir og papp kan males opp og lages til nytt papir, sier Ullaland.

5. Komposter. 

Du kan lage din egen kompost hjemme. 

– Hvis det frister, kan du prøve deg på en egen mark-kompost. Markene trenger matavfall og lager verdens beste jord, sier Ullaland.

Bitene faller på plass

– Hva havner i syltetøyglasset – etter at du har prøvd alt annet?

– Et eksempel er biten rundt simkortet som gjør at det kan passe i forskjellige mobiler, sier hun.

Men den fant veien ut av glasset etter hvert. Plutselig trengte en i familien akkurat den biten.

– Da var det bare å åpne glasset, sier hun.

Arve Hansen forsker ved Universitetet i Oslo. Han ser nærmere på hva vi i Norge bruker.

Ikke for alle – men til inspirasjon

Kan vi ikke bare tenne på søpla og la den brenne bort, tenker du kanskje?

– Nei, det krasjer med tanken om zero waste, sier hun.

Da forsvinner jo ting som kan brukes opp i røyk. Ting som brenner skaper også klimagasser.

– Det forurenser lufta vår, sier Ullaland.

Arve Hansen forsker på alt vi nordmenn bruker.

Zero waste er nok ikke for alle, men det er fin inspirasjon til å gjøre noe, sier han.

Kristine Ullaland har alltid med en flaske i veska. Da kan hun si nei til pappkrus og plastflasker.

Nordmenn på verdenstoppen

Selve målet med zero waste er å bli flinkere til å bruke det du har. Og tenke deg om før du kjøper noe nytt.

Det høres mulig ut for de fleste. 

Hashtaggen #zerowaste har over elleve millioner treff på Instagram.

– Vi bør tenke på hva vi trenger, for nordmenn er på verdenstoppen i forbruk, sier Hansen.

Det gjelder nesten uansett hva forskerne måler.

– Vi bruker 50 prosent så mye penger på klær og sko som enn en gjennomsnittlig europeer, sier han. 

Det samme gjelder møbler. 

– Vi ligger også i verdenstoppen for bilkjøring, elektronisk søppel og en rekke annet som har store miljøkonsekvenser, sier han.

Takeaway-iskrem i eget stålbeger.

Mark på kjøkkenet

Ullaland sier at det søppelfrie livet er spennende.

– Det tvinger meg til å tenke kreativt.

Hun må ta ansvar for alt hun bruker og tar med seg.

Ullaland har også hatt noen små hjelpere på veien: 

Nemlig 1.000 mark som hun bestilte på nettet. 

De ble plassert i en plastboks med hull under skrivebordet.

– Det spiste de matavfallet mitt, sier Ullaland.

Så bæsjet de ut næringsrik jord.

– Jeg la jorda ut i hagen, og det blomstret og grodde som aldri før, sier hun.

Det høres kanskje snodig ut å ha det under skrivebordet.

– Men det luktet ingenting, sier Ullaland.

Her bodde markene til Kristine Ullaland imens de gnafset i seg matavfall.
Powered by Labrador CMS