Slik jobber forskere for å gjøre den europeiske villkatten vill igjen
Forskerne håper 19 villkatter skal bli til 60 om noen år.
Forskerne som fant ut at det tok tusenvis av år før villkatten og tamkatten fikk unger med hverandre, vil nå prøve å gjøre villkatten vill igjen.
I Storbritannia lever det under 200 villkatter. Noen av kattene ligner mest på tamkatter, mens andre ligner mest på vanlig villkatt. Det er fordi noen av villkattene har begynt å få unger med huskatter.
Villkatten skal tilbake til naturen
Nå skal forskere prøve å la noen villkatter vokse opp i nasjonalparken Cairngorms i Skottland. Her skal de bo så naturlig som mulig uten å bli forstyrret av mennesker.
Så langt er det 19 villkatter som bor her. Målet er at de skal bli 60 villkatter, men da må kattene som allerede bor der få kattunger.
Da er det viktig at de ikke får kattunger med vanlige huskatter.
Ville kattunger
Når katter som er mer villkatt enn huskatt får kattunger, vil kattungene bli mer som villkatter. Hvis disse kattene fortsetter å få kattunger, vil vi til slutt få en katt som er veldig lik en skikkelig villkatt.
Dette har forskerne aldri prøvd før, og derfor er det vanskelig å vite om de kommer til å klare det.
Det vil også ta veldig lang tid. Forskerne tror at det kan ta 10 til 20 generasjoner før de får en villkatt.
Hvis du ser på deg selv, foreldrene dine og besteforeldrene dine, da har du tre generasjoner.
Katter kan få unger allerede før de er et år gamle, så generasjonene går ganske mye fortere hos kattene. Likevel må altså forskerne vente mange år før de kan se om prosjektet blir vellykket.
Men et problem er at forskerne ikke vet akkurat hva det er som gjør en villkatt vill. Det sa Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum sist vi snakket sammen om villkatter.
– Det er vanskelig å vite hva som er villkatt og hvor mye villkatt
det er igjen i kattene.
Hvordan vet de hvor kattene er?
Kattene skal leve i et stort område og de er ganske små. Derfor må de ha på seg et digitalt halsbånd som viser hvor de er.
Da kan forskerne se hvor dyrene bor og hvor de går, uten at de forstyrrer dem.
I nasjonalparken har forskerne også satt ut kameraer. Når katten går forbi et kamera, vil det begynne å filme.
I Norge har vi også slike viltkameraer. På nettsidene til Norsk institutt for naturforskning kan du gå inn og se hvilke dyr som lever i området rundt der du bor.
Bevaring av fjellreven
I Norge er fjellreven sterkt truet.
I dag har vi i Norge, Sverige og Finland rundt 560 voksne fjellrever.
Nina Elisabeth Eide er forsker ved NINA, og hun har forsket på fjellrev nesten hele livet.
Hun forteller at det var mye jakt på fjellreven i gamle dager. Mange ville ha den vakre pelsen.
Men i 1940 ble fjellreven fredet og da var det ikke lov å jakte på den lenger.
Men det er fremdeles ting som gjør at det er vanskelig for fjellreven å overleve. En av truslene er rødreven.
– Det er mange arter som er truet fordi det er andre dyr som er mer tilpasningsdyktige. Dyr som rødrev er en av de som klarer seg best på hele kloden. Den truer også fjellreven i Norge, sier Eide.
Hjelp til å vokse
Fjellreven får litt hjelp av forskerne. Som kattene i Skottland har også
fjellreven i Norge et trygt område hvor de kan få unger. Her får også valpene mat så de kan vokse.
Når de blir voksne, blir de satt ut i naturen. Da er det
viktig at de ikke er avhengig av mennesker.
– Fjellrevene som blir satt ut i naturen, klarer seg overraskende godt. Det er et poeng å ikke gjøre de tamme. Det er lite folk der de vokser opp og bor på avlsstasjonen høyt oppe på fjellet. De får en god start på livet, med mat tilgjengelig hele tiden, mens en fjellrev født i det fri vil ikke ha tilgang til like mye mat, sier Eide.
