Det finnes mange dvergplaneter i solsystemet vårt
Pluto er ikke alene.
Hvorfor er ikke Pluto en planet?
Den var nemlig en planet, helt til en dag i 2006.
Fordi flere objekter ble oppdaget utenfor Neptuns bane, i dag kjent som Kuiperbeltet, var ikke Pluto lenger alene i Kuiperbeltet.
I et møte på Den internasjonale astronomiske union ble det bestemt at Pluto ikke lenger var en planet, men skulle få den nye betegnelsen dvergplanet.
I 75 år var Pluto en planet, før den fikk det nye navnet.
Men Pluto er ikke alene, det finnes flere dvergplaneter i solsystemet vårt.
Hva er en dvergplanet?
- Planeter er runde objekter som kretser rundt solen. Dvergplaneter er også runde objekter som kretser rundt solen, men som ikke er alene i sin bane, sier Stephanie Werner til ung.forskning.no.
Dvergplaneter er også veldig små, som er en av grunnene til at de ikke er alene i sin bane rundt sola.
De klarer ikke å dytte vekk det andre som er i samme bane.
Det som skiller dvergplaneter fra asteroider, er at dvergplaneter er runde.
– Det er tyngdekraften som bestemmer over planetenes form, sa Troels C. Petersen i en artikkel på ung.forskning.no i 2019.
Tyngdekraften trekker alt som planeten er laget av, inn mot midten av planeten.
Da blir planeten ganske rund i formen.
Men det er størrelsen på planeten som avgjør om den blir rund.
En liten asteroide har ikke stor nok tyngdekraft til å gjøre seg selv rund.
Vi Ceres etterpå!
Vi har fem anerkjente dvergplaneter, de heter Pluto, Ceres, Eris, Makemake og Haumea.
Men det er mange andre som også kan få merkelappen dvergplanet.
Liten og grei
Dvergplanetene er små, og de spiller liten rolle i solsystemet vårt.
- Innføringen av begrepet dvergplanet er først og fremst av historisk betydning. På grunn av bedre observasjonsmuligheter ble det alltid funnet nye objekter i asteroidebeltet og utenfor Neptun, sier Werner.
Men jo mer vi vet om dem, jo bedre kan vi forstå utviklingen av solsystemet vårt.
- Deres eksistens viser at planetlegemer kommer i alle størrelser.
