Eldgamle skjeletter er litt som puslespill
Og det kan ta veldig mange år å pusle dem sammen! Dessuten kan forskere pusle feil, de også.
På Naturhistorisk museum i Oslo har de en svær kopi av et Tyrannosaurus rex-skjelett.
Han lyder navnet Stan, og er veldig populær blant besøkende.
Stan er omtrent 65 millioner år gammel. Og han er en av de som er aller best bevart. Omtrent 70 prosent av det originale skjelettet er helt ekte.
De som har gravd frem Stan har derfor vært heldige. De fikk en enkel jobb med å sette han sammen til et ferdig skjelett.
Men ofte er det ikke så rett frem.
Vi vil se flyveøgle!
Nylig skrev vi om en flyveøgle som levde for mer enn 100 millioner år siden. Det var også i dinosaurtiden.
Kroppen til flyveøglen var stor som en voksen mann. Og fra den ene vingetuppen til den andre var det syv meter.
Petter Bøckman jobber på Naturhistorisk museum. Han er zoolog og universitetslektor. Han fortalte oss mer om flyveøgla.
Vi i ung.forskning.no ble nysgjerrige. Er det noen sjans for at vi får se et ekte flyveøgle-skjelett på museet snart?
Har en flyveøgle - men ...
– Vi har én flyveøgle, men bare en bit av en vinge til et ganske lite dyr, sier Bøckman.
Nå holder han og kollegaene på med å gjøre klar en ny utstilling. De har ikke fått kloa i en diger flyveøgle enda.
– Vi drømmer selvfølgelig om å få inn en svær flyveøgle en dag!
Problemet er at det ikke er så mange av dem. Det er veldig sjeldne fossiler å finne.
Spist opp eller råtnet vekk
– Det skal veldig spesielle forhold til for at et dyr som lever i lufta blir til et fossil. Det må ramle ned på riktig sted til riktig tid, forklarer Bøckman.
Stan ble på en måte forsteinet. Etter at han døde kom en flom. Han ble dekket med sand og leire.
Mens flyveøgler levde langs kysten. Stort sett falt de ned i havet og ble spist opp. Ellers falt de ned strender og svaberg og ble knust av bølgene.
I tillegg har dyra som flyr tynnere knokler. Derfor tåler ikke slike knokler så hard behandling, forklarer zoologen.
Et slags puslespill
Veldig ofte finner ikke geologene skjeletter som er nesten hele, slik som Stan sitt.
De fant bare en liten bit av flyveøgla. Det var en del av underkjeven.
Likevel klarer forskere å anta hvordan et dyr så ut i mange slike tilfeller.
Hvordan? De har jo bare en liten bit!
Bøckman forklarer.
Noen ganger ligger det en annen del fra samme art i en skuff på et museum. Eller en del fra en annen art som ligner veldig. På den måten blir det litt som et puslespill. Som kan ta veldig mange år å pusle ferdig.
Når de skal finne ut hvordan dyret levde, er oppskriften litt den samme. Forskerne ser på dyr som ligner.
Hva gjør dyra som ligner?
– Hvis flere slektninger ser like ut eller gjør det samme, pleier det å gjelde for den arten vi studerer også, sier Bøckman.
Krokodiller er dinosaurenes slektninger, og de lager reir. Fuglene er dinosaurenes etterkommere, og lager reir.
Da regnet forskerne med at også dinosaurene bygget reir. Det viste seg å stemme, forskere har etter hvert funnet dinosaur-reir.
Forskere kan også ta feil
Men de har også tatt feil iblant. Forskere vet for eksempel at de fleste kjøttetende dinosaurer har gått på to bein. Så da forskere fant den fiskespisende rovdinosauren Spinosaurus, regnet de med at den gjorde det samme.
– I motsetning til alle andre rovdinosaurer ser de ut til å ha gått på alle fire, sier Bøckman.
Stikk i strid med de første rekonstruksjonene.
Noen arter har utviklet seg på en uventet måte. Så et slikt puslespill kan gi oss noen overraskelser, understreker Petter Bøckman.
