Den hadde en kjeft du neppe har sett maken til. Bare se på de tennene!

Forskerne bak funnet mener det var syv meter fra den ene vingetuppen til den andre. Det tilsvarer høyden til fire voksne menn som står oppå hverandre.

Og bare skallen skal ha vært en meter lang.

Ikke en dinosaur

Vi får Petter Bøckman til å fortelle oss litt mer om denne nesten-dragen. Han er zoolog og universitetslektor, og jobber på Naturhistorisk museum i Oslo.

Den så nok litt annerledes ut i virkeligheten enn den gjør på bildet, forteller han.

På grunn av at en datamaskinen har tegnet bildet, kommer hodet fremst. Da ser det større ut i forhold til kroppen som er bak.

Den kan se litt ut som en dinosaur. Og de levde samtidig med dinosaurene.

Men Thapunngaka shawi var en flyveøgle.

Dessverre, eller kanskje heldigvis. Denne flyveøgla har ingen slektninger som lever i dag.

– Nei, alle flyveøglene døde ut da dinosaurene døde ut. Men den hadde selvfølgelig slektninger i dinosaurtiden. Dette er en av artene som hadde tenner, sier han. Det var det nemlig ikke alle som hadde.

Tenner skapt for fiskemåltider

De med tenner var ganske vanlige i tidsepoker som heter jura og kritt, sier Bøckman.

Flyveøgla vi snakker om her skal ha levd tidlig i perioden som het kritt. Den tiden startet for hele 145 millioner år siden.

– Etter hvert var det de tannløse som overtok.

Du skulle tro at flyveøglene med tenner drepte og spise det meste. Men det stemmer nok ikke helt.

– Den voldsomme tanngarden som ser veldig skummel ut var egentlig tilpasset for å sile fisk ut av vannet.

– Dyr som har masse små, skarpe tenner er stort sett fiske-spisere. Slik som krokodiller og delfiner. Det er samme type tanngard som du ser i munnen på en delfin.

Unyttig utvekst med en funksjon

Hadde den konkurrenter?

– Det hadde den helt sikkert. Men først og fremst konkurrerte den nok med artsfrender.

For eksempel kunne hannene konkurrere om hunnene. Og fossilet er mest sannsynlig en hann, tror Bøckman.

– Dingsen på nesa kjenner vi fra flere av flygeøglene. Den fungerte på samme måte som halen til påfuglen og geviret til elgen.

Vet du ikke hva halen til påfuglen og geviret til elgen brukes til? Kort fortalt er det å imponere.

Slik pynt ville vært unødvendig hvis ikke de skulle brukes til noe.

– Ting dyr har som ikke kan brukes til noe praktisk er stort sett for å imponere, konstaterer Bøckman.

Hunnene valgte kanskje den hannen med den største og fineste nesa å legge egg med.

Ikke den største

Flyveøglene er de største dyra som noen gang har flydd.

Men den nyoppdagne er den største som er funnet i Australia, men den er langt ifra å være den største i verden, sier Bøckman.

Flyveøglen med det vanskelige navnet Hatzegopteryx skal ha hatt et vingespenn på mellom 10 og 12 meter.

Det er to voksne menn lengre enn Thapunngaka shawi!

– Hatzegopteryx tilhører en gruppe som heter Azhdarchidae. Det var kjempesvære flyveøgler som flaksa rundt mot slutten av dinosaurtiden.