Siden februar i 2021 har Perseverance stått og rullet på overflaten til planeten Mars. Der tar den bilder og målinger av omgivelsene sine i Jezero-krateret på Mars.

NASA-forskerne som ser på bilder fra Mars-overflaten, la merke til noe rart på et av bildene. Et lite stykke glinsende materiale som absolutt ikke hører hjemme på Mars, ifølge Space.com.

Forskerne vet ikke sikkert hva det er for noe, men de har en teori. Det er kanskje et stykke folie fra rakettmaskinen som satte Perseverance ned på Mars-bakken i fjor.

For at Perseverance skulle få en så myk landing som mulig, var den festet til en slags rakettkran. Kranen satte roveren forsiktig ned på bakken, før den fløy avgårde for å dø.

Den måtte krasjlande langt unna selve roveren for å gjøre det hele så trygt som mulig. Forskerne kunne ikke risikere at roveren ble ødelagt av kranen.

Og det er kanskje en liten del av denne maskinen som Perseverance har tatt bilde av. Forskerne kaller det et varmeteppe, altså en del av isolasjonen til rakettkranen.

Den skal ha krasjet rundt to kilometer unna, så søppelbiten må kommet seg til dette stedet på et vis.

Det er ingen som kommer til å plukke opp den søppelbiten. Så den kommer kanskje til å finnes på Mars-overflaten i all overskuelig framtid.

Når vi utforsker verdensrommet og andre planeter, blir det liggende igjen deler og ødelagte maskiner etter oss. Mennesker har sendt maskiner og små rovere til Mars helt siden 1960-tallet.

For eksempel Viking-oppdragene til NASA på 1970-tallet. Viking 1-sonden ga oss det første bildet av Mars-overflaten i 1976, ifølge NASA. I 1982 gikk den tom for strøm og sluttet å fungere. Dermed står den igjen som et stort stykke søppel på overflaten.

Bæsj på månen

Det står flere tusen kilo med søppel igjen på månen etter NASAs bemannede oppdrag på 1960- og 1970-tallet.

Du kan lese mer om hva som står igjen på månen på forskning.no. Flere månebiler og mange vitenskapelige instrumenter er blant gjenstandene.

Det er svært komplisert og dyrt og frakte ting og mennesker fram og tilbake til månen. Derfor blir det meste stående igjen.

Dette gjelder også bæsj fra menneskene. Det var ikke plass til å ta det med seg, så det ligger igjen mer enn 90 poser med bæsj på månens overflate.

En av kostnadene for vår utforskning av verdensrommet er dessverre forsøpling.

LES OGSÅ:

Astronautene la igjen bæsjen sin på månen

Og denne bæsjen kan forskere kanskje lære noe av.