Dette er en av månebilene som står igjen på månen. Dette bildet er fra Apollo 15-oppdraget i 1971. (Bilde: NASA/David Scott)
Dette er en av månebilene som står igjen på månen. Dette bildet er fra Apollo 15-oppdraget i 1971. (Bilde: NASA/David Scott)

Astronautene la igjen bæsjen sin på månen

Og denne bæsjen kan forskere kanskje lære noe av.

Publisert

Mennesker har reist til månen flere ganger. Den siste gangen var for 50 år siden.

Og på alle måneturene har astronautene kastet masse skrot på månen.

For romraketter må ikke være for tunge. Og da astronautene skulle reise tilbake til jorda, måtte de sette igjen ting de ikke trengte.

Her kan du se lista over tingene som ligger på månen. Det er NASA som har laget lista.

Månebiler, familiebilde – og bæsj

Neste gang du ser opp på månen, kan du tenke på at det står flere månebiler der oppe.

Og astronautene har satt igjen mange småting også: kamera-stativer, stropper, forsknings-instrumenter. Til og med et bilde av familien til astronauten Charles Duke.

Men så var det bæsjen, da.

Astronautene som dro til månen, måtte bæsje i poser på veien dit. Og på månen hadde de på seg astronaut-bleier. Ja, astronauter bruker faktisk bleier på romreise.

Og bleiene fikk ikke være med tilbake. Det ligger faktisk over 90 poser med tiss, spy og bæsj på månen enda.

Ganske ekkelt og søplete, tenker du kanskje. Men den gamle bæsjen kan faktisk bli spennende for forskere.

Det skriver nettstedet Vox.

Er det liv i bæsjen?

Flere ting ble satt igjen på månen, for eksempel en klype. Dette bildet er tatt på Apollo 15-turen. (Bilde: NASA)
Flere ting ble satt igjen på månen, for eksempel en klype. Dette bildet er tatt på Apollo 15-turen. (Bilde: NASA)

I menneske-bæsj lever det nemlig bitte små mikroorganismer. Noen kaller dem mikrober. De vanligste mikrobene i bæsj er bakterier. De skal være der, og de er ikke farlige.

Men spørsmålet er: Kan mikrobene overleve på månen? Lever de i astronaut-bæsjen enda?

Mikrober tåler mye. Noen mikrober lever på veldig tøffe steder på jorda, for eksempel i nærheten av vulkaner. Det skriver det amerikanske magasinet New Scientist.

Og noen bakterier klarer seg fint inne i isbreer, langt nede i jorda og på de dypeste av alle havdyp, kan vi lese på Wikipedia.

Men betyr det at bæsje-mikrober kan overleve på månen også?

Tøft liv på månen

Det er ekstra vanskelig å leve på månen. Det kan bli over 100 varmegrader der og kaldere enn 170 minusgrader, skriver Space.com.

Og månen har ikke noe beskyttende lag rundt seg, som jorda har. Månen er et tøft sted å leve, men mikrober er også tøffe.

– De trenger ikke så mye beskyttelse, sier Margaret Race til vox.com. Hun forsker på om det finnes liv andre steder enn på jorda vår.

Ingen vet om mikrobene i astronaut-bæsjen lever enda.

Hvis vi skal finne det ut, må noen dra tilbake og rote i søppelposene.