I Parisavtalen har 194 av verdens land blitt enige om å gjøre det vi kan for at temperaturen på jorda ikke skal øke.

Ifølge Meteorologisk institutt har jordas temperatur allerede økt med 1,25 grader siden 1850.

Temperaturen stiger blant annet fordi noen gasser påvirker atmosfæren slik at jorda holder på mer varme.

Utslipp av gassene bidrar på den måten til klimaendringer og mer ekstremvær.

Små forskjeller – store forandringer

Under den siste istiden på jorda var det mellom 4 og 8 grader kaldere enn det var i 1850.

Det er altså ikke mer enn mellom 4 og 8 grader som skiller mellom en isdekt verden og den verdenen vi kjenner i dag.

Den farligste gassen

Årets tall på utslipp kommer fra rapporten The Global Carbon Budget.

Den lages hvert år og er et estimat på hvor mye karbondioksid (CO₂) som blir sluppet ut innen året er ferdig.

Estimat betyr egentlig at forskerne kan gjette hva utslippstallene vil bli ut ifra forskning og statistikk.

Forsker Glen Peters fra Cicero har vært med på å følge med på utslippene våre sammen med forskere fra over 80 andre universiteter og organisasjoner rundt i verden.

En av grunnene til at det er viktig å vite om utslipp av CO₂, er at det er en av klimagassene med størst effekt, forteller Peters til ung forskning.no.

– Når det først har kommet ut i atmosfæren, blir det der for alltid.

Det finnes andre gasser som er kraftigere og fører til mer global oppvarming, for eksempel metan.

Men likevel er CO₂ «farligere» ifølge Peters fordi vi slipper ut så mye mer av den enn andre gasser.

Faktisk omtrent 1000 ganger mer enn metan.

Og i motsetning til metan, så forsvinner aldri CO₂ fra atmosfæren.

Det høres skremmende ut. Og forsker Peters er enig.

– Vi er på vei i feil retning. Vi har vært det en god stund, og situasjonen for klimaet blir verre. Vi burde være bekymret.

– De beste metodene vi har

Den nye rapporten får godkjentstempel av karbonekspert Siv Lauvset fra Bjerknessenteret for klimaforskning.

– Metodene som blir brukt nå for å gjøre beregninger, er de beste metodene vi har, sier hun til ung forskning.no.

Hun synes det er viktig å lage disse rapportene fordi de viser hva som skjer med utslippene.

– At det ikke bare er hvert land som rapporterer sine tall, men forskere som gjør innsamling av data fra forskjellige land og går grundig gjennom dem, gjør at vi kan stole på tallene, sier hun.

En håndfull kull kan gi svar

Kunnskap om stoffet karbon, som bygger opp CO₂, hjelper forskerne med å regne på utslippstall.

Karbon er et grunnstoff du kanskje har hørt om før.

Diamanter, for eksempel, er ren karbon.

De er bare bygd opp av mange små karbonatomer som er presset sammen og utsatt for høyt trykk i jordens indre.

Kull, som er et fossilt brennstoff, har også mye karbon i seg.

– Hvis du tar en håndfull kull, så vet vi hvor mye karbon som er inne i dette kullet. Da kan vi også regne på hvor mye karbon som slippes ut i atmosfæren når vi brenner kullet, forteller Peters.

Vi har ikke nådd fjelltoppen

Et viktig poeng i årets rapport er at det ikke ser ut som om klimagassutslipp kommer til å slutte å øke helt enda, sier Peters.

Vi har altså ingen topp i sikte. Peters forklarer det slik:

– Toppen er der hvor utslippene er på sitt høyeste, før det snur og vi begynner å slippe ut mindre gasser. Akkurat som toppen av et fjell.

Vi vil egentlig være på toppen av fjellet nå, forteller Peters, fordi det vil bety at vi klarer å senke utslippene våre fremover.

Men dette tror ikke forskerne at kommer til å skje enda.

– Du vet når du går opp et fjell, og hele tiden tror at du er på toppen, men ved hver topp ser du en ny topp lenger unna? Det er sånn vi har det nå, men med utslipp av klimagasser.

– Vi tror vi er på toppen av fjellet, men det er vi ikke. Men vi er veldig nærme.

Hva skjer om vi kutter alle klimagassutslipp i dag?

Peters og de andre forskerne fra The Global Carbon Project tror at vi globalt kommer til å slippe ut 41,6 milliarder tonn CO₂ til sammen dette året.

Det er 1 milliard tonn mer enn i fjor.

Tilbake på 2000-tallet slapp vi ut 3 prosent mer klimagasser for hvert år. Nå er det tallet på 0,8 prosent.

Så selv om vi slipper ut mer enn vi gjorde i fjor, har vi faktisk forbedret oss litt.

Peters tror at det er for sent å nå ett av Parisavtalens delmål. Det sier at vi skal forsøke å holde jorda sin økning i temperatur til under 1,5 grader.

– Hvis vi vil at temperaturen skal slutte å øke, må vi komme oss til nullutslipp. Med andre ord må vi slutte helt med å brenne olje, kull og gass.

Fossile brensler – hva er egentlig det?

Du vet kanskje at klimagassutslipp kommer fra fossile brennstoff.

Dette begrepet høres langt og kjedelig ut, men det har egentlig en spennende historie.

Gjennom millioner av år har rester fra planter og dyr som levde for lenge siden blitt begravet under jorden og utsatt for stort trykk og høy varme.

Slik har disse restene, som inneholder mye karbon, blitt omdannet til olje, kull og gass.

Faktisk er det meste av de fossile brenslene dannet før dinosaurene levde, så gammelt er det!

Når olje, kull og gass brennes, slipper de løs mye karbondioksid.

Hvor mye temperaturen på jorda kommer til å stige fremover, avhenger av hva vi gjør for å kutte utslippene, forteller Peters.

– Jo tidligere vi gjør det, jo lavere vil temperaturen på jorda bli.

Men det er et lyspunkt: Å nå nullutslipp tror Peters er et realistisk mål, selv om det betyr at vi må jobbe hardt for det.

Og lurer du på hva som egentlig vil skje med temperaturen på jorda nå, hvis vi klarer å kutte alle utslipp i dag?

– Da ville temperaturen fortsatt å være den samme som den er nå. Noen lurer på om det kan skje at temperaturen fortsetter å stige for alltid, fordi vi allerede har sluppet ut mye klimagasser, sier Peters.

– Dette tror vi ikke at vil skje. Temperaturen vil kanskje gå litt opp og ned, men den vil nok holde seg ganske på samme sted.