Bildet viser en utstrakt hånd. Håndleddet og håndflaten er gulfarget og gjennomsiktig, slik at blodårer og sener synes igjennom.
Slik tror forskerne det kan se ut dersom de klarer å gjøre menneskehud gjennomsiktig. Men det har de ikke prøvd enda.

Et helt vanlig stoff gjør hud gjennomsiktig

Forskere gned fargestoffet på huden til mus. Snart kunne de se blodårer og indre organer.

Publisert

Antageligvis har du spist dette stoffet.

Det heter tartrazin og har en kraftig gul-oransje farge. Tartrazin brukes som fargestoff i noen typer mat, for eksempel sauser og smågodt.

Men nå har forskere altså brukt det til noe helt annet.

De har nemlig oppdaget at stoffet gjør det mulig å se igjennom huden og andre deler av kroppen.

Tegningen viser et veldig forstørret bilde av en bit med hud, sett fra siden. Gult fargestoff har gjort selve huden gjennomsiktig, men hår, svettekjertler og små blodårer synes.
Fargestoffet gjør at lyset går tvers igjennom huden. Delene som ikke har tatt opp farge synes.

Bøyer lyset

Huden er tynn. Ofte bare en millimeter eller to på tvers. Hvorfor kan vi ikke se igjennom den, som et vindu?

Det er fordi stoffene i huden sprer lyset.

Når lys treffer et vindu, går mye tvers igjennom. Derfor kan du se et klart bilde av det som er utenfor.

Men når lyset i stedet treffer huden, skjer ikke det.

Huden er satt sammen av mange ulike stoffer. Og når lyset går fra stoff til stoff, blir lysstrålene bøyd. I stedet for å gå tvers igjennom blir strålene spredt i alle retninger. Noe av lyset kommer igjennom, men ikke et klart bilde.

Slik er det også med det andre vevet i kroppen, som fett og muskler.

Men dette går det kanskje an å gjøre noe med, tenkte forsker Zihao Ou og samarbeidspartnerne hans.

En hånd med sort hanske holder et glass med knall oransje pulver.
Slik ser tartrazin ut før du blander det med vann. Det er lov til å bruke litt av dette fargestoffet i mat.

Matfarge

Forskerne visste at noen spesielle stoffer kan få lyset til å bøye seg mindre når det farer fram.

Et av dem er fargestoffet tartrazin. Det har egenskaper som gjør at det hindrer lyset i å spre seg.

Samtidig er det et stoff vi har brukt i mat i mange år. Det er gjort mye forskning som viser at det ikke er farlig for kroppen.

Kanskje det kunne brukes til å gjøre hud gjennomsiktig?

Ou og de andre forskerne satte opp forsøk med mus for å undersøke saken. De gned en blanding av vann og tartrazin inn i huden på hodet og magen til musene.

Så blodårer og organer

Resultatene er klare – bokstavelig talt.

Da fargestoffet trengte inn i huden, ble den gjennomsiktig. Forskerne kunne se blodårene rundt hjernen til musene og tarmer og organer i magen.

Etterpå vasket de av fargen som lå igjen på huden. Resten forsvant inn i musekroppen og kom ut med tisset etter en dag eller to. Og musene ble helt ugjennomsiktige igjen.

Seks svart-hvitt-bilder av det barberte hodet til en mus. På noen av bildene synes et tydelig nettverk av blodårer over hjernen.
De tre øverste bildene viser hvordan hodet til en mus gradvis blir gjennomsiktig etter at forskerne har gnidd på fargestoffet. På det tredje bildet ser du tydelig blodårene. De tre nederste bildene viser hvordan huden gradvis blir ugjennomsiktig etter at fargestoffet er vasket av.

Virker det på mennesker?

Nå lurer forskerne på om fargestoffet virker på mennesker også. Det kunne for eksempel være nyttig for leger å se blodårene når de skal ta blodprøver. Eller å kunne se inn i kroppen for å lete etter skader eller kreftsvulster.

Men foreløpig vet ingen om det ville virket.

Huden til et menneske er ti ganger tykkere enn hos mus. Hvor mye fargestoff ville vi trenge da? Og ville det virke å bare smøre det utenpå huden?

Ingen vet.

Dessuten er det kjent at noen mennesker kan få utslett av tartrazin.

Så her står det nok igjen mye forskning før noen av oss blir gjennomsiktige på legekontoret!

Kilder:

  • Zihao Ou er forsker ved Stanford University i USA.
  • Han og samarbeidspartnerne har skrevet om forskningen sin i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. 
  • Andre forskere har skrivet en kommentar-artikkel om funnene i Science. 
  • Ulike forskningsinstitusjoner har lagd pressemeldinger om saken, som denne, denne og denne.
  • Store norske leksikon: Tartrazin 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS