Nå har vi kommet til den delen av året der vi skal stille klokka mot sommeren og kan nyte en ekstra time med dagslys.

Men hvorfor begynte vi egentlig å stille klokka om våren og høsten?

Forskeren George Hudson får litt av æren for at vi begynte å skru klokka fremover på våren og tilbake på høsten.

George Hudson var insektforsker, også kalt en entomolog.

Han levde fra 1867 og 1946 og flyttet fra England til New Zealand i 1881.

Men hvordan fikk han ideen om å skru klokka fremover?

Trengte dagslys for å fange insekter

Når George Hudson var ferdig på jobb, ville han bruke fritiden sin til å samle flere insekter.

Men det var vanskelig når det ble så fort mørkt på ettermiddagen.

Han kom derfor med ideen om å skru klokka to timer frem om sommeren, så han hadde mer dagslys til å fange insekter.

Og så kunne de stille klokka tilbake om vinteren, for da kunne han ikke fange insekter uansett.

I 1895 tok George Hudson forslaget til en forskerorganisasjon for å høre hva de tenkte om ideen, men han ble latterliggjort.

De andre forskerne mente at forslaget var forvirrende og unødvendig.

Men etter hvert var det flere som likte ideen, og i 1927 fikk New Zealand sommertid.

Benjamin Franklin og første verdenskrig

Selv om det er George Hudson får litt av æren for at vi stiller klokka fram og tilbake, hadde den amerikanske oppfinneren, politikeren og forskeren Benjamin Franklin ideen allerede i 1784.

På den tiden brukte man oljelamper, og det gikk fort mye olje når det ble tidlig mørkt på ettermiddagen.

Men det tok lang tid før sommertid ble normalt.

Under første verdenskrig, i 1916, begynte Tyskland å lure på hvordan de kunne spare energi, og de fant ut at det kunne være smart å stille klokka.

Og det samme gjorde resten av landene som var med i første verdenskrig.

På den måten sparte de kull, som de brukte for å få energi til maskinene sine.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og igjen fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Det var også sommertid i perioden 1959–1965, men det var veldig upopulært, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

Men i 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. Da hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. I 1981 innførte derfor EU sin første regulering av sommertid.

Burde vi slutte å skru klokka fram og tilbake?

Nå som vi skal skru klokka en time fram, mister vi en time søvn.

Selv om det kan ha vært lurt å stille klokka i gamle dager for å spare energi, så sparer vi ikke så mye energi på å stille klokka i dag.

Men det kan ta lang tid å venne seg til å våkne en time tidligere.

Forskning viser at det kan være usunt å plutselig endre døgnrytme.

– Selv om en endring på én time ikke virker så ekstremt, påvirker den døgnrytmen, sa forsker Lina Begdache i en artikkel på forskning.no i fjor.

Andre mener at det er bra vi stiller klokka, så vi får mer dagslys.

– Nå får vi det beste fra begge verdener. Med sommertid får vi ekstra lys om kveldene uten at morgenene blir mørke og vintertid får vi lyse morgener, sa Arne Lowden i denne artikkelen på ung.forskning.no i 2021.