Når en stor blekksprut dør ute i havet, hender det at bølgene fører den inn på en strand.

– Kjempeblekkspruter som driver i land, kan sette i gang fantasien hos hvem som helst. Og en død hval som råtner, men fortsatt flyter, kan se helt grusom ut.

Det forteller havforsker Gro I. van der Meeren. Hun har vært interessert i sjømonstre i flere år.

Men hun tror ikke på monstre.

– Det finnes bare veldig spennende dyr og hendelser, sier hun.

Hviskeleken i hundrevis av år

Et av de mest kjente sjømonstrene i verden heter Kraken.

Dette monsteret er et resultat av flere hundre år med hviskeleken, mener van der Meeren.

I gamle dager visste ikke folk mer om havet enn det de så fra stranda og båten. Når de så ting de ikke forsto, trengte de forklaringer.

Ofte forsvant mennesker og båter på havet. Kanskje kom det kjempestore bølger og sterke vindkast veldig plutselig.

De som kom hjem fra havet, fortalte hva de hadde opplevd av merkelig vær eller dramatiske ulykker. Hvis de ikke skjønte hvorfor, kunne sjømonstre få skylda.

Og dermed var hviskeleken i gang. Historiene om sjømonstrene ble skumlere etter hvert som de spredde seg.

Prester og forfattere skrev ned sine versjoner av fortellingene - og slik ble sjømonstrene kjent for flere.

Kraken var et godt monster til å begynne med

Kraken var ikke et ondt monster til å begynne med, i hvert ikke fall i Norge.

Når fiskerne var ute med båtene sine, hendte det at sjøen ble brun og begynte å lukte dårlig. Dessuten ble det plutselig veldig grunt.

Da mente fiskerne at Kraken var i nærheten.

Men de var fornøyde hvis de trodde de så tegn på Kraken, for da fikk de mye fisk.

– De trodde at Kraken hadde lettet fra havbunnen og var på vei mot overflaten, og at monsteret brakte med seg masse fisk, sier van der Meeren.

Masse fisk under båten

Forklaringen på dette er ganske enkel. Sjøen blir brun og lukter vondt fordi enorme mengder bittesmå plankton blomstrer om våren.

Da samler massevis av fisk seg for å spise planktonet og for å pare seg. Hvis det er massevis av fisk under båten, kan det virke som havet er grunt.

– Men den vonde lukten kan også komme fra hvalbæsj. Det tiltrekker seg også masse fisk, sier havforskeren.

Kraken fikk dårlig rykte

En biskop som het Erik Pontoppidan skrev om Kraken på 1700-tallet, og slik spredde historien seg.

Etter hvert fikk Kraken et nytt og skumlere rykte. En skotsk forfatter, Walter Scott, skrev om sjømonsteret. Han laget fortellinger der Kraken var farlig.

Senere ble myten om Kraken blandet sammen med myter om kjempeblekkspruter.

Og etter hvert trodde mange at Kraken var en livsfarlig kjempeblekksprut.

Fortsatt mange mysterier i havet

Selv om det ikke finnes monstre i havet, kan det fortsatt finnes store dyr som ingen har sett.

– Vi vet så lite om havet, og vi vet veldig lite om de store dypene. Vi begynner å bli flinke med teknologi som akustikk og undervannskamera, men det er fortsatt mange dyr vi ikke har oppdaget, sier van der Meeren.

At havet fortsatt er fullt av mysterier, synes hun likevel er bra.

– Vi forskere er nysgjerrige, og vi ønsker svar. Det er fint at vi fortsatt har mye å finne ut av. Derfor er jeg glad for at det er mange mysterier i havet.

Mysteriet om blekkspruteggene

Et eksempel på et mysterium er akkaren Todarodes sagittatus. I Norge har den blitt fanget i mer enn 100 år.

Likevel har ingen funnet egg eller larver fra denne akkaren noe sted i hele verden.

– Vi mistenker at den lager geléballer rundt eggene sine, slik nære slektninger blant blekksprutene gjør. Men vi har aldri funnet ett eneste egg eller larve, sier van der Meeren.