IDA INTERVJUER FORSKERNE

Elise Kleivane har vært i England og undersøkt gammel skrift på en kirke. Her forteller hun hva hun fant. (Video: Ida Sofie Frøyland)

Hvordan skrev folk for 1000 år siden?

Først hakket folk inn runer i stein. Så, etterhvert skrev de bokstaver i skinnbøker. Men hva var i mellom?

I det jeg kommer inn i rommet, sitter Elise Kleivane ved pulten sin smilende.

Etter å ha hilst på henne setter jeg meg ned, og hun begynner å fortelle om hva slags forsker hun er.

Elise Kleivane er norrøn filolog.

Tanker og spørsmål begynner å surre i hodet på meg:

Hva forsker en norrøn filolog på?

Runer og bokstaver

Runer er tegn som folk bruke i Norge og flere land. De eldste vi vet om er fra 200-tallet.

På 1000-tallet begynte bokstaver som vi bruker nå, å bli kjent i Norge.

Men det tok noen hundre år før alle begynte å bruke dem. I mellomtiden ble både runer og bokstaver brukt. På 1300-tallet var tida ganske over for runene. Kilde: Store norske leksikon

Bokstaver i vikingtida

Elise Kleivane forteller at hun først begynte å studere gamle tekster med latinske bokstaver, sånne bokstaver som vi bruker nå.

Men hun visste også mye om runer – tegn som vi brukte i mange hundre år før bokstavene.

Da så Elise Kleivane at det måtte være noe mellom runer og bokstaver.

Det hadde hun rett i.

Og det er dette «noe» som er imellom, hun forsker på nå.

– Jeg forsker på innskrift med bokstaver, fra vikingtiden og middelalderen, sier Elise Kleivane.

Du kan se et eksempel på bildet under. Det er en tavle som er laget i vikingtiden, som er på veggen i en engelsk kirke.

Skrev vikinger dette? Det er en stein i en kirke i England. Språket er gammel engelsk, men navnene kan være viking-navn. (Foto: Elise Kleivane)

Innskrifter er gamle tegn eller bokstaver som er risset inn i noe, for eksempel stein.

Men innskriftene som Elise Kleivane forsker på, er fra en tid da både runer og bokstaver ble brukt.

Det er nesten ingen som forsker på det og derfor vet vi ikke så mye om det.

– Nå forsker jeg og en annen på om disse skriftene ligner mest på runer eller på innskrifter.

Hva er det viktigste du har funnet ut?

– Det må nok være at folk uten utdannelse mest sannsynligvis også skrev en del.

Elise Kleivane forklarer at en utdannelse i middelalderen var en type presteutdannelse. Selv om ikke alle ble prester, lært de å skrive og å lese der.

– Vi tror at fleste kunne lese og skrive. Det er fordi vi ser at det er bokstaver og runer på veldig mange gamle ting.

Hva er forskerdrømmen din?

– Jeg har lyst til å få en oversikt over alle innskrifter og runer i Norge. De som er fra middelalderen og vikingtiden.

– Og etter det, gjøre det enkelt å bruke for forskere og interesserte. Sånn at de kan bruke det til å forske videre.

Hva er det beste med jobben din?

– Det er det at vi får jobbe med det vi er kjempeinteressert i og finne ut av ting og se hvordan de henger sammen. Vi får også fortelle om det vi synes er interessant til andre. Det er det absolutt aller beste med jobben.

– Også at jeg får lov til å reise rundt og se på det jeg forsker på i andre land. Jeg var for eksempel en tur i England for å se på noen skrifter der.

På disse gamle platene i kirken i England har noen risset i nordiske navn. (Foto: Elise Kleivane)

Vil du anbefale unge i dag å bli forskere?

– Ja det vil jeg absolutt! Det er veldig spennende, og du har muligheten til å finne din egen vei.

Kilder:

Store norske leksikon, om runer

Store norske leksikon, om norrønt

Powered by Labrador CMS