Fant eldgammel skrift på en stein i naboens hage
Steinen hadde blitt brukt som både trapp og benk. Så viste det seg at steinen skjulte runeskrift fra 400-tallet.
Familien som hadde steinen på tomta i Rakkestad, hadde brukt den som trapp i mange år. Og så fungerte den som en benk i hagen en god stund.
Men i 2016 oppdaget en nabo at det harde utemøbelet var mer enn bare noe å hvile rumpa på.
Det var skrapt inn noen mystiske streker i steinen. Kunne det være runer – en skrift som folk brukte i gamle gamledager, før bokstavene?
Naboen sendte et bilde til lokalavisen, og det var sånn arkeologene fikk snusen i steinen. Og ja: Det var runer, mente de.
Dansk forsker: er grønn av misunnelse
Det er den danske nettavisen videnskab.dk som har skrevet om oppdagelsen av steinen. Artikkelen står på norsk på forskning.no.
Den eldste steinen med runeskrift i Danmark er fra 700-tallet. Runesteinen fra hagen i Rakkestad er 300 år eldre.
Videnskab.dk har intervjuet Danmarks beste ekspert på runeskrift, Lisbeth Imer. Det er uvanlig å finne så gamle runesteiner, sier hun.
– Det er litt av en sensasjon. Vi er grønne av misunnelse her i Danmark.
Hva står det på steinen?
Etter hundrevis av år med vær, vind og tråkking fra mennesker, har steinen blitt slitt.
Derfor har forskerne fått hjelp av teknologi til å lese runene.
Denne teknologien tar bilder fra alle kanter og til slutt serverer den forskerne en 3D-modell av steinen.
Den er mye bedre enn et menneske-øye kan se.
Forskerne har funnet 35 runer på steinen. Men det er ikke lett å skjønne hva de betyr, forteller den norske forskeren Frode Iversen.
– Det er skrevet på et veldig gammelt språk, urnordisk. Selv folk i middelalderen ville ha problemer med å forstå det, sier han til videnskab.dk.
Men forskerne har klart å lese noen ord, nemlig disse:
« Lu irilaR raskaR runoR»
Men hva i huleste betyr det?
Runemester-reklame?
Forskerne er ikke helt sikre, men kanskje betyr det noe sånt som:
«hogg runer, dyktige runemester!»
Kanskje har noen brukt steinen til litt reklame. Men det er ikke sikkert at ordet «irilaR» betyr «runemester», skriver videnskab.dk.
En person som kunne skrive med runer hadde ofte makt. Så kanskje ordene på steinen i Rakkestad handler om en mektig person i samfunnet.
Nytt ord for forskerne
Språkforskere prøver ofte å skjønne hvor ordene vi bruker kommer fra.
For eksempel er ordet sofa egentlig et ord som kommer fra arabisk språk . Når folk reiser til nye steder, tar de med seg språket sitt. Det er en grunn til at språkene i verden forandrer seg hele tiden.
Når språkforskerne studerer lyder og bokstaver og mening i et ord, oppdager de kanskje at dette ordet har en ord-slektning som ligner eller er likt.
Og denne ord-slektningen kan være i et helt annet språk – eller i en helt annen tid. Det er sånn språkforskerne kan finne ut hvordan språk hopper mellom land - eller mellom tider.
På runesteinen i Rakkestad fant forskerne et ord som de kjente igjen:
«raskaR»
Har en nyere slektning
Ordet raskaR betyr dyktig.
Dette ordet kjente forskerne fra nyere tid, forteller Frode Iversen til videnskab.dk. Men de ante ikke at raskaR ble brukt så tidlig, for 1.600 år siden.
Nå vet forskerne at ordet har vandret lenger i tid enn de trodde. Og det fortalte dem at raskaR var et ord i det gamle språket til runeskriveren.
Karoline Kjesrud er en av ekspertene som arbeider med runene på steinen.
Hun prøver å skjønne hvordan det urgamle språket var. Da er det fint å oppdage et nytt ord i dette språket, synes hun.
De skrev helt annerledes enn oss
Nå venter forskerne på enda flere 3D-bilder av runene. De håper å finne flere runer.
Kanskje oppdager de at «hogg runer, dyktige runemester» ikke var hele setningen!
For en rune-setning kunne gjerne flyte litt rundt over hele runesteinen. Det kan være at rune-hoggeren skrev litt her og der.
Den gang var det nemlig greit å dele et ord midt i. Og det var ikke snakk om å hogge inn en kjapp bindestrek for å vise at runene hang sammen.
– Hvis det ikke var mer plass på den ene side av steinen, fortsatte de bare på den andre, sier Lisbeth Imer til videnskab.dk.
Også må vi huske på at steinen ikke lå på bakken. Den sto som en påle. Folk måtte gå rundt dem og lese, forteller hun.
Denne teksten er basert på artikkelen Sensasjonell runestein funnet i Østfold, fra forskning.no arkivet. Den er skrevet av Charlotte Price Persson og oversatt til norsk av Lars Nygaard.