Havisen smelter og isbjørnene tvinges opp på land.

Her møter de på ny mat og andre bjørner.

De forvillede isbjørnene sliter med å tilpasse seg. Tenk å gå fra en meny med fettrike seler til blåbær.

Men hva med de beige blandingsbjørnene? 

Med en mor fra isen og en far fra land må vel det bli en superbjørn?

Ung.forskning.no hører med forskerne.

Finner tilbake til hverandre

– Isbjørn og brunbjørn ligner veldig. Det er ikke så rart at de finner hverandre og får unger, sier Jon Aars fra Norsk Polarinstitutt.

Artene skilte lag da en brunbjørn bestemte seg for å ta sats og hoppe ut på et isflak.

Det kan være fra 250 000 til 300 000 år siden, ifølge WWF.

– Bjørnen fant seg til rette der ute på isen og bestemte seg for å bli. 

Ny kamuflasje

Livet på isen førte til ny pels.

– Noen brunbjørner har naturlig lysere pels, sier Glenn-Peter Sætre som forsker på evolusjon.

Det var lettere for dem å snike seg inn på byttedyret.

– De fikk lettere tak i mat og overlevde. Så arvet ungene den lyse pelsen, sier han.

Bjørnene ble lysere for hver generasjon helt til alle ble hvite. 

Selkjøtt vs. blåbær

Det var ikke bare pelsen som ble ny.

– Livet på isen og på land krever helt ulike egenskaper, sier Aars.

Isbjørnen har fått svømmehud mellom tærne og skarpere tenner. 

Halsen har blitt lenger så den kan strekke seg ned i ishull på jakt etter sel.

– Den har også fått en mage som fordøyer selkjøtt veldig bra. Brunbjørnen på land får mer energi av blåbær, sier han.

Det dårligste fra to verdener

Nå som havisen blir borte lenger, tvinges isbjørnen opp på land. 

– Det er ikke bare enkelt, sier Aars.

– Kan grolar- og pizzly-barna være en redning?

– Det har vært mye snakk om det, og det hadde vært det beste. Men svaret er mest sannsynlig nei, sier Aars. 

De nye tennene og kroppen, pelsfargen og oppførselen egner seg dårligere både på land og i vann.

– De får dessverre det dårligste fra to verdener, sier Aars.

Det er mye lettere for en sel å se en beige bjørn luske seg mot den.

– Og da blir det ingen mat, sier Aars.

Det har vært flere blandingsbjørner opp gjennom tidene, men de har som regel ikke klart seg. 

– Det er nok ikke tilfelle nå heller, sier forskeren.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no