Dette kjente bildet ble tegnet av geologen Henry de la Beche i 1830 - for nesten 200 år siden. Han hadde latt seg inspirere av funnene til Mary Anning, en av de mest berømte fossil-jegerne i historien.

Forskere har endelig funnet bevis for grusom død

For 240 millioner år siden hadde mange øgler en kjempelang, tynn hals. Rundt dem lurte rovdyr. Hva kunne vel gå galt?

Når du svømmer rundt med hodet i enden av en lang, tynn hals – er det ikke fare for at noen kommer og biter det av?

Det har forskere faktisk lurt på i nesten 200 år, helt siden de skjønte at fossiler er skapninger som har dødd ut for lenge siden.

Noen av fossilene de hadde funnet den gangen, hadde nemlig slike kjempelange halser.

Dramatisk tegning

Det finnes til og med en berømt tegning fra 1830. Der har geologen Henry de la Beche tegnet livet i fortida, slik han trodde det kunne ha vært.

Midt i bildet går det skikkelig galt for en av de langhalsede øglene.

Men var det slik i virkeligheten? Forskerne har ikke klart å finne et sikkert svar på det.

Før nå.

Stor og liten øgle

Nå har forskeren Stephan Spiekman studert to mistenkelige fossiler som finnes i det paleontologiske museet i Zürich i Sveits.

Begge fossilene er av Tanystropheus – en type øgler med kjempelang hals. De levde i eller ved vannet for mer enn 240 millioner år siden.

De to øglene hadde veldig ulik størrelse. Den ene var bare en og en halv meter, mens den andre trolig var hele seks meter lang.

Men de har én ting felles.

Hode uten kropp

Fossilene mangler kropp.

Begge øglene har et veldig helt og fint hode og noen hele og fine hals-knokler. Men så er det veldig brått slutt. Resten av kroppen er søkk borte.

Og nå har Spiekman undersøkt enden på halsen for å finne ut hva som skjedde.

En kunstner har forestilt seg hva som kan ha skjedd med Tanystropheus-øglen, for rundt 240 millioner år siden.

Glemte hodet

Tannmerker på enden av halsen tyder på at den rett og slett ble bitt over.

Forskerne tror rovdyr må ha angrepet og kuttet hodet av de stakkars øglene.

Jegerne brydde seg sikkert ikke så mye om det lille hodet og den tynne halsen. Denne delen fikk ligge i fred, tipper forskerne.

I stedet konsentrerte rovdyra seg om å spise kjøtt fra kroppen.

Svakhet og styrke

Det er umulig å vite helt sikkert hva som skjedde, for millioner av år siden. Men forskerne mener de to fossilene styrker mistanken:

De lange halsene kan ha vært et svakt punkt!

Samtidig må de ha vært nyttige også. Det fantes nemlig mange ulike dyr i havet med slike lange halser. Slik var det i nesten 200 millioner år.

Derfor mener forskerne at halsen også må ha hjulpet øglene med å klare seg.

Kilder:

Powered by Labrador CMS