Det utdødde dyret ser ut som et sjøuhyre. Nå vet vi mer om hvordan det levde.
Den jaktet i vann, men var ikke så god til å svømme.
Publisert
Tanystropheus levde for 242 millioner år siden i tidsperioden som kalles trias.
Da utviklet de første dinosaurene seg. Flygeøgler og skilpadder ble til, og fiskeøglene ble tallrike i vannet.
Tanystropheus ble oppdaget i 1852. Siden den gang har forskere lurt på hvordan den levde. Bodde den på land eller i vann?
Kanskje levde den på land og snappet fisk fra strandkanten? Kanskje spiste den isteden små øgler og insekter i skogen, eller svømte den rundt i vannet?
Dyret har nemlig en ganske merkelig kropp. Halsen er lang som hos en sjiraff. Faktisk er halve kroppen hals. Ellers minner den om en krokodille.
Nå har forskere funnet ut mer om det rare dyret.
Levde i vann
Forskerne gjorde grundige undersøkelser av en knust skalle etter dyret. Så lagde de en digital modell av hodet.
Da kunne forskerne se at Tanystropheus hadde tilpasset seg et liv i vann. Den hadde neseborene på toppen av snuta, slik som krokodiller. Det gjør det lett å trekke pusten i vannoverflaten.
Tennene var lange og buet. De passer ypperlig til å snappe i seg glatte fisker og blekkspruter.
En snik
Men halen og beina var ikke særlig gode til å svømme med. Tanystropheus var ikke rask i vannet.
Forskerne tror derfor at dyret var en snik. Halsen kan ha vært en fordel i grumsete vann.
Med den lange halsen og det lille hodet kunne Tanystropheus lure seg innpå fisk, mens kroppen var ute av syne.
Fisken ville ant fred og ingen fare, før den ble snappet mellom de buede tennene til Tanystropheus.
Eller kanskje rovdyret bare lå i vannet og ventet på at et passende bytte skulle komme forbi.
Tanystropheus kan ligne på beskrivelser av sjøuhyrer, fantasidyr fra fortellinger og myter.
Men Tanystropheus døde ut lenge, lenge før menneskene ble til. Den var heller ikke så stor som våre fantasi-monstre.
Se hvor stor den var ved siden av et menneske under.
Tropisk klima
Det er flere tegn på at Tanystropheus likte seg i vann. Forskere har tidligere funnet fiskeskjell i magen på den.
Den lange halsen ville vært upraktisk å drasse rundt med på land.
De fleste fossilene etter Tanystropheus har blitt funnet i Sveits nær grensen til Italia. For mange millioner år siden så landskapet der helt annerledes ut.
En av forskerne bak studien, Torsten Scheyer, sier til CNN at vi kan se for oss at det var litt som Bahamas i dag.
Det var øyer spredt rundt, grunt og varmt vann og godt vær.
Forskerne tror ikke Tanystropheus levde langt ute i havet. Den holdt seg ved kysten, og kanskje i ferskvann. Det kan godt hende den la egg på land.
