![Chikara Horiguchi og Andreas Løvold er arborister eller tre-eksperter. Her står de med et ginkgotre. Frøet ble plantet i Botanisk hage i Oslo i 2017.](https://image.forskning.no/2374348.webp?imageId=2374348&x=0.00&y=0.00&cropw=96.46&croph=100.00&width=960&height=664&format=jpg)
Dette treet stammer fra trær som overlevde en atombombe
– De er symboler på det å overleve, sier treekspert.
Atombomben er en av tidenes mest skremmende oppfinnelser.
Den har blitt brukt mot mennesker to ganger. Begge gangene var det amerikanerne som bombet Japan under andre verdenskrig.
Hiroshima i Japan var den første byen som ble truffet.
Opp mot 140.000 mennesker ble drept. Naturen ble sprengt i fillebiter og brent.
Menneskene i Hiroshima fikk en dyster beskjed etter bomben:
Det vil ta 75 år før noe ville gro igjen.
![Kevin Koui Naka Meeg fra Stavanger og tre-eksperten Chikara Horiguchi fra Hiroshima.](https://image.forskning.no/2374356.webp?imageId=2374356&x=21.99&y=0.00&cropw=55.52&croph=100.00&width=960&height=1152&format=jpg)
Tredoktoren fra Hiroshima
Det skulle vise seg at enkelte trær hadde klart seg.
– Allerede våren etter begynte flere trær å spire, sier Chikara Horiguchi.
Han kalles tredoktoren fra Hiroshima.
Nå har han tatt turen til Botanisk hage i Oslo.
Trærne som sto igjen kalles hibakujomoku. Det betyr «trær som overlevde atombombene».
Sender frø
– Hiroshima har 159 hibakujomoku-trær, sier tredoktoren.
Frø fra disse har blitt sendt utover hele verden. Også til Botanisk hage.
– De er et symbol på fred og håp, sier Kevin Koui Naka Meeg. Han er 18 år og fra Stavanger.
Livet kan fortsette å spire - også etter veldig store ødeleggelser og smerte.
![Foreldrene til Tomoko Watanabe overlevde atombomben i Hiroshima. Hun ble født åtte år etter. – De følte at hvis et tre kunne overleve, kunne de det også.](https://image.forskning.no/2374374.webp?imageId=2374374&x=0.00&y=14.07&cropw=93.21&croph=71.96&width=960&height=1114&format=jpg)
Vi må lære av dette
Meeg har holdt foredrag om trærne som overlevde både i Norge og Japan.
– Det snakkes ikke nok om atombomben i Hiroshima. Vi må lære av dette slik at det ikke skjer noe liknende igjen, sier han.
Meeg sier at det er ekstra viktig å nå barn og unge.
– Det er vi som skal arve jordkloden, sier han.
![Etter atombomben i Nagasaki i Japan. Det aller meste ble ødelagt. Noen trær sto igjen.](https://image.forskning.no/2374784.webp?imageId=2374784&x=0.09&y=0.00&cropw=97.12&croph=100.00&width=960&height=682&format=jpg)
Bøyd mot bomben
Hvis du tar turen til Hiroshima, vil du se at flere av trærne er bøyd.
De bøyer seg mot samme sted: der bomben traff.
Tredoktoren Horiguchi var med og undersøkte trærne.
De fant ut at åtte av ti trær lente seg mot bombestedet.
Han og kollegaene kom med en teori:
Den siden på trestammen som ble truffet av bomben, har blitt brent og stråleskadet.
Den vokser saktere enn den andre, og da vil stammen bli skjev.
![Andreas Løvold er tre-ekspert i Botanisk Hage i Oslo.](https://image.forskning.no/2374358.webp?imageId=2374358&x=0.00&y=6.21&cropw=100.00&croph=90.78&width=960&height=1288&format=jpg)
Overlevd flere utryddelser
Andreas Løvold er tre-ekspert i Botanisk hage i Oslo.
– Dette er et ginkgotre, sier han. Frøet ble plantet i i 2017.
Han sier at ginkgotrærne er super-overlevere.
– Ginkgofamilien har vært på planeten vår i rundt 290 millioner år, sier han.
De er eldre enn både stikkete nåletrær og myke løvtrær.
Ginkgoarten har overlevd istider og flere masseutryddelser av liv.
Frøene fra de overlevende trærne i Hiroshima plantes utover hele verden. Her kan du følge med på kartet: Green Legacy Hiroshima.
– De er symboler på det å overleve, sier Løvold.