Grønne, flotte, store og fine. Potteplanter er noe mange av oss har hjemme.

Men disse plantene finner vi ikke i den norske naturen.

Potteplanter er stort sett planter som liker å ha det varmt, trenger sol og vann. Og Norge er i store deler av året mørkt og kaldt.

Så hvor kommer potteplantene fra? Og hvordan kan de trives i stuene våre?

På slutten av 1800-tallet

Vi har vært på besøk hos Botanisk hage i Oslo og tatt en prat med Charlotte Sletten Bjorå som er botaniker og forsker på planter.

– Jeg syns potteplanter er utrolig spennende, forteller hun mens hun engasjert viser fram de ulike plantene som trives i varmen i veksthuset.

Og her er det et hint, potteplantene trives i varmen.

– Potteplantene på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var middelhavsplanter, sier Bjorå.

Det var fordi middelhavsplantene kunne overleve den norske vinteren. De må overvintre inne og liker å stå ganske kaldt på vinteren.

– Før i tiden hadde folk finstuer, og der var det sjeldent man satt. Disse finstuene var derfor ofte kaldere enn resten av huset, og her satte folk potteplantene for å overvintre.

Typiske middelhavsplanter kan være myrt, oliventre, fiken, oleander og forskjellige palmer.

Disse kan trives helt ned til 5-10 grader om vinteren.

Tropiske planter liker seg i varmen

Mange av de mest populære potteplantene i dag er tropiske planter.

– Det jeg tror gjør en potteplante populær, er at den ser fin eller rar ut, er lettstelt og vanskelig å drepe, sier Bjorå.

De typiske tropiske plantene er monstera, gullranke og edderkopplanter.

Disse plantene liker å ha det varmt hele året og klarer seg med den luftfuktigheten vi har i norske stuer.

– Utover 1900-tallet begynte vi å ha varmere hus hele året. Det gjør at de tropiske plantene trives i hjemmene våre.

Vi har vanligvis ikke regnskogsklima i stuene våre, så vi må ha arter som tåler lite luftfuktighet og lys om vinteren. Dette gjelder for mange planter som vokser på trær. Monstera og orkideer er typiske eksempler.

 Er egentlig gigantiske i naturen

I naturen blir mange av potteplantene mye større, og noen av dem bærer til og med frukt.

– Monstera kan klatre høyt oppover trærne, sier Bjorå og peker på et 10 meter høyt tre.

– Bare se for deg at en monstera dekker hele det treet.

Den beste måten å ta vare på en plante er å etterligne hvordan den lever i naturen, forteller Bjorå.

– En monstera vil klatre og når den blir stor i potta, vil den begynne å falle hvis den ikke får noe støtte.

Noen ganger kan plantene vokse fort og bli for store for stua vår.

– Folk kaster planter så fort de ikke er fine lenger eller når plantene ikke passer i hjemmene deres. Det syns jeg er dumt, sier Bjorå.

Likevel er det mange som deler stiklinger med familie og venner.

En stikling er en del av en plante. Du kan klippe av en grein, så gror det røtter ut av den hvis du setter den i vann.

Hvis du klipper av en stikling fra en monstera og setter den i vann, vil den danne røtter som du kan sette i potte, og vips har du laget deg din egen potteplante.

– Det virker som flere er interessert i stiklinger og ta vare på plantene sine nå.

Norske stuer har blitt for varme

Norske stuer har faktisk blitt for varme for mange tropiske planter og middelhavsplanter de siste årene.

– Om vinteren har flere begynt å bruke varmepumpe. Det gjør at plantene konstant får varm luft blåst på seg. Det er det ikke så mange planter som liker.

Bjorå viser oss derfor ørkenrommet i Botanisk Hage.

Her får vi se store kaktuser og aloe vera-planter.

–  Norske stuer har faktisk blitt for varme. Det er bare ørkenplanter som trives i rom der varmepumpa ofte er på.

Ørkenplantene trives godt i varmen og trenger lite vann og næring. Ørkenplanter er også vanskelige å drepe, siden de trenger så lite oppmerksomhet. Men de kan dø av drukning, så det lønner seg å være forsiktig med vanningen.

 Når fikk vi potteplanter?

– Hvordan fikk vi egentlig potteplanter?

–  Vi startet tidlig med potteplanter. I Hellas og i Romerriket hadde de potteplanter, men det var til pynt utendørs.

I middelalderen kom potteplantene inn, men da stort sett begrenset til klostrene og ofte var det medisinplanter, sier Bjorå.

Et kloster er et bygg der det kan bo munker eller nonner som bruker mesteparten av livet sitt på religion. I Europa varte middelalderen fra omtrent år 500 til 1500. I Norge hadde vi også vikingtid fra omtrent år 800 til 1050.

Bjorå forteller at ekspedisjoner til fremmede strøk fra 1400-tallet og framover, da blant annet Kristoffer Columbus reiste til Karibia og Vasco Da Gama reiste til India, gjorde at det kom mange nye planter til Europa.

Men Bjorå forteller at potteplantene ikke begynte å komme inn i folks hjem før utpå siste halvdel av 1700-tallet. Da begynte det å bli vanligere med bedre oppvarming hjemme hos folk, og potteplantene kunne endelig overleve inne. 

Men det var ikke før på 1920-tallet folk kunne kjøpe ferdige potteplanter, før dette måtte de lage det selv enten fra frø eller stiklinger. 

– Tror du vikingene tok med seg planter hjem og satte de i potter?

– Kanskje. Men en viktig ting for potteplanter er jo lys, og under vikingtiden hadde de ikke slike vinduer som vi har i dag, sier Bjorå.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no