Planter som så ut som trær. Det var verken gras eller blomster. Slik var det i dinosaurenes første år.

Hvordan så planter og trær ut da dinosaurene levde? 

Noen trær og planter døde ut med dinosaurene. Andre har overlevd, men blitt til gras og stueplanter. 

Publisert

De første dinosaurene dukket opp for 252 millioner år siden - i det som kalles triasperioden. 

Da hadde jorda vært gjennom en gedigen katastrofe. Et voldsomt vulkanutbrudd forgiftet og varmet opp lufta. Dyr på land og i havet ble utryddet. Bare ti prosent av artene overlevde. Mange trær og planter forsvant også, men plantelivet klarte seg bedre enn dyrene. 

Så måtte livet på jorden starte på nytt. 

Herskere da, ugras i dag

Bregner vokste fram. Det vi kaller ugras i dag, åkersneller og kråkefot, bredte seg utover. Disse plantene vokser fortsatt i Norge. Bregnene har også flyttet innendørs, som stueplanter.

Felles for plantene på denne tiden er at de ikke hadde frø. De sendte bittesmå celler, kalt sporer, ut i lufta, som ble til nye planter. 

Bregnen hengeving, åkersnella og kråkefoten finner du i skog og grøfter i Norge idag. De tilhører plantefamilier som dekket jorda for mer enn 350 millioner år siden. I Norge bredte de seg utover landet etter istiden, for 10.000 år siden.

I dag disse plantene ganske lave. Men i triastiden kunne åkersnellene bli 20 meter høye. Det er like høyt som et hus med seks etasjer. 

De høye plantene var mat for dinosaurene, forteller Benjamin Burger i en video. Han er forsker ved Utah State University i USA. 

Det vokste også fram nye typer trær. 

Første tre

Wattieza heter det eldste treet man har funnet fossil av. Avtrykket det har etterlatt i stein, viser at det så ut som en blanding av palme og bregne. 

Wattieza-trærne er regnet som eldst av alle trær. De var slektninger av dagens bregner og åkersneller, men kunne bli mer enn åtte meter høye. Til høyre er en fossil av treet som ble funnet i Spania.

Bartrærne vokste fram. De fantes overalt for et par millioner år siden, men i dag er det særlig i nord at furu, gran og andre slektninger vokser videre. 

Konglepalmene dukket opp. Navnet er forvirrende, for de hadde verken kongler eller er i slekt med palmer. 

De hadde frø, og forskerne tror at dinosaurene spiste av trærne og spredde frøene. En gang fantes det mer enn 3.000 ulike arter konglepalmer, nå er det bare 300 igjen. 

Til venstre: Fossil av en konglepalme funnet i Sverige. Akkurat denne arten døde ut, men slektninger lever i dag i tropiske strøk (øverst til høyre). En annen slektning, sagopalmen fra Japan, er en vanlig stueplante.
Dette er en av de eldste dinosaurene: Mbiresaurus raathi. Den er i slekt med langhalsene som kom senere. Den var rundt 180 centimeter høy - som et høyt menneske. Fossiler etter denne planteeteren viser at den spiste planter. Den levde samtidig med kjøttetende dinosaurer, krokodiller, noen pattedyr og merkelige reptiler.

Mat for langhalsene

Dinosaurer med lange halser, sauropodomorfene, var vegetarianere. De forsynte seg godt av høye planter og trær. 

De første trærne hadde store kroner med mye mat. 

Kronen til dette treet ser ut som en bregne, men det kunne bli flere meter høyt. Alethopteris zeilleri vokste for 300 millioner år siden.

For noen år siden i Canada fant forskere et fossil med avtrykk av en gren og noen blader. Det lignet ikke noe de hadde sett før. 

Det ene fossilet var ikke nok til at de forsto hvordan treet så ut. Så de lette videre i et område der et kraftig jordskjelv hadde begravd trær for veldig lenge siden. 

Treet har det imponerende navnet Sanfordiacaulis. Det var ikke av de største trærne, bare fem meter høyt. Mennesker fantes ikke, men er satt inn på tegningen for å vise hvor høyt treet var. Stammen var tynn og kronen kjempediger. Forskerne var overrasket over at den tynne stammen kunne holde så mange og lange blader.

Så fant de fire fossiler til. Dermed kan de nå si hvordan treet så ut, der det sto i skogen for 300 millioner år siden. 

– Treet ser ut som en palme, men de kom ikke før mange millioner år senere, skriver forskerne i en ny studie. 

De tror treet vokste under høyere trær. Derfor trengte det så mange, store blader slik at det kunne fange opp mest mulig lys. 

Kom og forsvant

Noen trær kom og forsvant. 

Frøbregnene var høye trær og busker med store blad som ligner på bregnene. En gang dominerte de landjorda. I dag finnes de ikke lenger. 

De kjempehøye ginkgoene, også kalt tempeltrær, vokste og trivdes i dinosaurenes tid. Nå er det bare én art tilbake: ginkgo biloba. Til gjengjeld har ikke det forandret seg på millioner av år. 

Sigillaria-trærne levde på jorden i mer enn 100 millioner år. Fossiler er funnet i Storbritannia, Kina og Zimbabwe. Bare en fjern slektning har overlevd, men som lavt gras. 

Ginkgo biloba-treet er fra Kina, og bladene blir ofte brukt i tradisjonell medisin. Det finnes idag også som stueplante
Sigillaria-trærne kunne bli 30 meter høye, som et 10-etasjes hus. Nå finnes de kun igjen som gras.

Så kom blomstene

Etter trias kom periodene jura og kritt. Da kom også gras, blomster, kaktuser og en haug av nye planter. 

Det fikk følger for dinosaurene, ifølge Benjamin Burger. Fossilene av bæsjen til de tidligste dinosaurene viste at de spiste mest bregner og bartrær. 

Det endret seg mot slutten av dinosaurenes tid. De spiste et mer variert kosthold av plantemat, og de utviklet tenner som tygget og moste maten.

De nye plantene spredde seg over kloden. Noen trivdes bedre i varmt og fuktig vær, andre tålte tørke eller kulde. 

Nye arter dinosaurer oppsto i takt med oppblomstringen av plantelivet. Det var mange flere arter mot slutten - før det hele endte i en ny katastrofe.

Slik kan den aller første blomsten ha sett ut, tror forskere. Den dukket opp mens dinosaurene levde, men har blitt til en mengde nye varianter som fortsatt blomstrer i dag.
Mange planter ble utryddet i katastrofen som tok knekken på dinosaurene. Men ikke alle. Dette fossilet viser at en blomst i Argentina overlevde og blomstret videre.
Powered by Labrador CMS