Hvordan så planter og trær ut da dinosaurene levde?
Noen trær og planter døde ut med dinosaurene. Andre har overlevd, men blitt til gras og stueplanter.
De første dinosaurene dukket opp for 252 millioner år siden - i det som kalles triasperioden.
Da hadde jorda vært gjennom en gedigen katastrofe. Et voldsomt vulkanutbrudd forgiftet og varmet opp lufta. Dyr på land og i havet ble utryddet. Bare ti prosent av artene overlevde. Mange trær og planter forsvant også, men plantelivet klarte seg bedre enn dyrene.
Så måtte livet på jorden starte på nytt.
Herskere da, ugras i dag
Bregner vokste fram. Det vi kaller ugras i dag, åkersneller og kråkefot, bredte seg utover. Disse plantene vokser fortsatt i Norge. Bregnene har også flyttet innendørs, som stueplanter.
Felles for plantene på denne tiden er at de ikke hadde frø. De sendte bittesmå celler, kalt sporer, ut i lufta, som ble til nye planter.
I dag disse plantene ganske lave. Men i triastiden kunne åkersnellene bli 20 meter høye. Det er like høyt som et hus med seks etasjer.
De høye plantene var mat for dinosaurene, forteller Benjamin Burger i en video. Han er forsker ved Utah State University i USA.
Det vokste også fram nye typer trær.
Første tre
Wattieza heter det eldste treet man har funnet fossil av. Avtrykket det har etterlatt i stein, viser at det så ut som en blanding av palme og bregne.
Bartrærne vokste fram. De fantes overalt for et par millioner år siden, men i dag er det særlig i nord at furu, gran og andre slektninger vokser videre.
Konglepalmene dukket opp. Navnet er forvirrende, for de hadde verken kongler eller er i slekt med palmer.
De hadde frø, og forskerne tror at dinosaurene spiste av trærne og spredde frøene. En gang fantes det mer enn 3.000 ulike arter konglepalmer, nå er det bare 300 igjen.
Mat for langhalsene
Dinosaurer med lange halser, sauropodomorfene, var vegetarianere. De forsynte seg godt av høye planter og trær.
De første trærne hadde store kroner med mye mat.
For noen år siden i Canada fant forskere et fossil med avtrykk av en gren og noen blader. Det lignet ikke noe de hadde sett før.
Det ene fossilet var ikke nok til at de forsto hvordan treet så ut. Så de lette videre i et område der et kraftig jordskjelv hadde begravd trær for veldig lenge siden.
Så fant de fire fossiler til. Dermed kan de nå si hvordan treet så ut, der det sto i skogen for 300 millioner år siden.
– Treet ser ut som en palme, men de kom ikke før mange millioner år senere, skriver forskerne i en ny studie.
De tror treet vokste under høyere trær. Derfor trengte det så mange, store blader slik at det kunne fange opp mest mulig lys.
Kom og forsvant
Noen trær kom og forsvant.
Frøbregnene var høye trær og busker med store blad som ligner på bregnene. En gang dominerte de landjorda. I dag finnes de ikke lenger.
De kjempehøye ginkgoene, også kalt tempeltrær, vokste og trivdes i dinosaurenes tid. Nå er det bare én art tilbake: ginkgo biloba. Til gjengjeld har ikke det forandret seg på millioner av år.
Sigillaria-trærne levde på jorden i mer enn 100 millioner år. Fossiler er funnet i Storbritannia, Kina og Zimbabwe. Bare en fjern slektning har overlevd, men som lavt gras.
Så kom blomstene
Etter trias kom periodene jura og kritt. Da kom også gras, blomster, kaktuser og en haug av nye planter.
Det fikk følger for dinosaurene, ifølge Benjamin Burger. Fossilene av bæsjen til de tidligste dinosaurene viste at de spiste mest bregner og bartrær.
Det endret seg mot slutten av dinosaurenes tid. De spiste et mer variert kosthold av plantemat, og de utviklet tenner som tygget og moste maten.
De nye plantene spredde seg over kloden. Noen trivdes bedre i varmt og fuktig vær, andre tålte tørke eller kulde.
Nye arter dinosaurer oppsto i takt med oppblomstringen av plantelivet. Det var mange flere arter mot slutten - før det hele endte i en ny katastrofe.
