En ny dinosaurart er oppdaget i Afrika. Den er blant verdens eldste.

Fossiler fra Afrika forteller om starten på dinosaurenes tidsalder

De tidligste dinosaurene ser ut til å ha levd i et belte med godt klima, sør på superkontinentet Pangea.

For 252 millioner år siden skjedde den verste masseutryddelsen i jordens historie. 80 prosent av alle arter døde ut.

Perioden som kom etter kalles for trias.

Det tok tid før naturen bygget seg opp igjen. Men etter hvert oppstod det nye dyregrupper. De første pattedyrene og dinosaurene utviklet seg i trias.

Nå har forskere oppdaget dinosaurfossiler i Afrika som er blant de eldste i verden. Funnet gir hint om hvordan tidlige dinosaurer spredde seg ut i verden.

230 millioner år gamle

I trias var kontinentene på jordkloden samlet i et stort mega-kontinent. Sør-Amerika og Afrika var for eksempel «limt» sammen. Superkontinentet kalles Pangea.

Man skulle kanskje tro at de tidligste dinosaurene spredde seg over hele kontinentet med en gang. Det var ikke hav som lå i veien.

Men de eldste dinosaurfossilene kommer fra noen få steder. De er rundt 230 millioner år gamle og er funnet i Brasil, Argentina og India.

I Pangea-tiden lå disse stedene omtrent på linje 50 grader sør.

Kart over Pangea. De eldste dinosaurene er funnet i Sør-Amerika og India, og nå også i Afrika.

Som forventet

Forskere har mistenkt at de tidlige dinosaurene trivdes i klimaet som var omtrent 50 grader sør på Pangea, skriver Science.

Her var det vått og relativt varmt. Somrene var varme, og vintrene var kjølige og regnfulle.

For å finne støtte for ideen sin har forskere lett etter like gamle dinosaurer et annet sted som lå omtrent 50 grader sør på Pangea: Zimbabwe i Afrika.

– Hvis dinosaurer fulgte dette klimaet, så burde vi klare å finne noen av de eldste dinosaurene akkurat her i det sørlige Afrika, sier Christopher Griffin, som var med på studien til Science.

– Og det gjorde vi, sier han.

Eldste i Afrika

Griffin og kolleger fant de eldste sikre dinosaurfossilene som er funnet i Afrika.

De fant også en ny art. Den nye arten er en såkalt sauropodomorf. Den er i slekt med langhalser som kom senere.

Den nye arten var ikke stor, bare 1,8 meter lang. Den hadde lang hals og et lite hode. Forskerne tror den var en planteeter. Dinosauren har fått navnet Mbiresaurus raathi. Den levde for 230 millioner år siden.

Mbiresaurus raathi. I bakgrunnen ser vi andre dyr som ble funnet sammen med dinosauren.

Samme type dyr som i Sør-Amerika

Sammen med den nye arten fant forskerne også rester av en kjøttetende dinosaur, en herrerasaurid. Det er en av de eldste dinosaurene man kjenner til.

Forskerne fant også gamle slektninger av pattedyr, krokodiller og noen merkelige reptiler som kalles rhynchosaurs.

Samme typer skapninger er funnet i Sør-Amerika og India fra samme tid.

Ble hindret av klima

Forskere tror at klimaet på Pangea var delt inn i belter eller tykke striper med tørt ørkenlandskap, og våtere og frodigere landskap.

De nye funnene passer med at de første dinosaurene holdt til i et passende klima langs et belte sør i Pangea. De ble hindret i å spre seg før stripene med veldig tørt landskap endret seg.

– Dette viser at dinosaurer ikke startet over hele verden og styrte verden helt fra begynnelsen, sier Christopher Griffin, en av forskerne bak studien til BBC.

– Dinosaurer og dyrene de levde med, ser ut til å ha vært begrenset til et bestemt miljø helt i sør, det som i dag er Sør-Amerika, Sør-Afrika og India.

Powered by Labrador CMS