Mangrove-skog i San Pedro Mártir elven i Mexico ble fanget på land for 100 000 år siden.
Mangrove-skog i San Pedro Mártir elven i Mexico ble fanget på land for 100 000 år siden.

Denne mangrove-skogen ble fanget på land før forrige istid

Skogen er en rest fra fortiden, da havet stod høyere enn i dag.

Inne på Yucatan-halvøya i Mellom-Amerika, vokser det en spesiell skog. Her finnes det mangrove-skog.

Trær tåler som regel ikke saltvann. Men mangrove-trær har tilpasset seg et liv langs kysten i saltvann.

De har lange røtter nede i vannet som danner gode gjemmesteder for fisk og sjødyr.

Her ser vi mangrove-skog med røtter under vann.
Her ser vi mangrove-skog med røtter under vann.

Her ser vi mangrove-skog med røtter under vann.(Bilde: Wikimedia Commons)

Langt oppe på land på Yucatan-halvøya, finnes det en mangroveskog som lever i ferskvann. Den holder til i San Pedro-elven, 170 kilometer unna kysten.

Hva i all verden gjør den der?

Fra en annen tid

Forskere fra Mexico og USA har undersøkt hvordan skogen kom seg dit.

De analyserte genene til mangrovetrærne. De sammenlignet dette med gener fra mangrovetrær som lever langs kysten av halvøya.

Da fant de ut at skogen på land ble skilt fra kyst-skogen for rundt 100 000 år siden.

Det var flere spor.

Nede i jorden ved San Pedro elven fant forskerne blant annet gamle skjell og sneglehus fra havet. Sjøvannet ser ut til å ha strukket seg lenger opp på land.

I tillegg til mangrovetrærne, var det over hundre blomster og planter på land som vanligvis lever ved kysten, ifølge studien.

Mangroveskogen har klart seg i ferskvann i San Pedro-elven.(Foto: Octavio Aburto)

Mangroveskogen har klart seg i ferskvann i San Pedro-elven.
Mangroveskogen har klart seg i ferskvann i San Pedro-elven.

Havet stod høyere

Skogen må være en rest etter forrige mellomistid, kom forskerne fram til.

De siste par millioner år har kloden vekslet mellom å ha kalde istider, og kortere, varme mellom-perioder.

For mellom 130.000 og 115.000 år siden var det en slik varm mellomistid. Da var det 1-2 grader varmere enn i dag, ifølge Store norske leksikon.

Det var mindre vann som var bundet opp i is på polene og isbreer. Havet var 6 til 9 meter høyere. Det betyr at havet gikk lenger opp på land flere steder.

Den gangen strakk havet seg lenger inn på Yucatan-halvøya, der Mangroveskogen finnes i dag.

Forskjellige planter har funnet seg til rette i økosystemet.(Foto: Octavio Aburto)

Forskjellige planter har funnet seg til rette i økosystemet.
Forskjellige planter har funnet seg til rette i økosystemet.

Vakkert sted

Mangroveskogen slo seg trolig ned inne på Yucatan-halvøya når havet var høyere og det var kyst der. Når havet sank igjen, ble skogen fanget i San Pedro elven, der den lever nå.

Den klarer seg fint i ferskvannet fordi det er rikt på kalsiumkarbonat, takket være all kalksteinen som er i området.

Det er et vakkert område, sier marinøkolog og en av forskerne bak studien, Octavio Aburto til nettavisen Gizmodo.

– Det er som en tapt verden.

En av de andre forskerne, Carlos Burelo, pleide å leke og fiske ved mangrove-skogen som liten, sier han i en pressemelding.

– Men vi visste aldri helt hvordan den kom dit. Det var spørsmålet som brakte teamet sammen.

Forskerne skriver i studien at funnene kaster lys over hvordan landskapet endret seg med fortidens klimaendringer.

Powered by Labrador CMS