Tyrannosaurus rex brøler nesten alltid på skjerm og i bilder, men det er ikke sikkert at den gjorde det.

Hva slags lyder lagde egentlig dinosaurene?

SPØR EN FORSKER: Tyrannosaurus rex brølte nok ikke som en løve. Lyden den lagde, kan ha vært enda skumlere.

Har du sett filmene Jurassic Park eller Jurassic World, er det ikke rart du tror at Tyrannosaurus rex brølte litt som en løve. Men dinosaurer var ikke pattedyr, så de hørtes nok ikke akkurat sånn ut.

Forskere vet ikke så mye om hvordan dinosaurene snakket med hverandre og hvordan de hørtes ut.

Noe fra filmene stemmer, men det er ikke alt du kan tro på.

Her kan du høre en Tyrannosaurus rex brøle i filmen Jurassic Park fra 1993.

Hvorfor er det så vanskelig å finne ut av?

Når dinosaurforskere finner fossiler av dinosaurer, så er det bare avtrykk av skjelettet de finner. Fossilene forteller ingenting om musklene i kroppen eller hvordan de så ut.

Anette Högström er paleontolog ved Universitetet i Tromsø. Hun kan altså mye om dinosaurer og andre kjempegamle dyr.

– Lyd bevares ikke. Mange av lydene til dyr henger sammen med måten de oppførte seg på. Det vet vi ikke så mye om, sier hun til ung.forskning.no.

Lydforsterkere på hodet 

Det har levd veldig mange ulike dinosaurer opp gjennom jordas historie. Og de lagde sikkert mange forskjellige lyder.

For eksempel var dinosauren Mikroraptor på størrelse med en kråke. Forskere tror at den hadde fjær og kunne glidefly ned fra trær. 

Den enorme dinosauren Patagotitan kunne bli nesten 40 meter lang.

– Vi vet mer om lydene til nebbdinosaurer. Parasaurolophus er en slik dinosaur. På hodet har de en lang sak, og i den er det et luftrør. Den fungerer som en lydforsterker. Forskere har funnet noen bevarte skaller, og senere har de rekonstruert dem. Luftrøret funker som en trombone, og lydene varierer, forteller Högström.

På toppen av hodet hadde Parasaurolophus en lydforsterker.

Pipende dinosaurer

Men det finnes noen dinosaurlyder som forskerne vet enda mer om.

Aubrey Jane Roberts jobber som paleontolog på Naturhistorisk Museum og forteller at forskere har funnet fossiler som skiller seg ut fra andre dinosaurer. 

Hun forteller at de vet ganske mye om hvordan panserdinosauren Pinacosaurus hørtes ut.

Forskere har nemlig funnet bevarte deler av strupehodet til Pinacosaurusen. Det er i strupehodet stemmer blir til i halsen. Forskere har sammenlignet det gamle dinosaur-strupehodet med nålevende fugler og krokodiller. 

– Strupehodet til Pinacosaurus kunne sannsynligvis lage et bredt spekter av lyder: rumling, grynting, brøl og til og med pip, sier Roberts.

Slik kan en panserdinosaur ha sett ut.

Farlige farger

Men dyr, øgler, fugler og mennesker snakker ikke bare med lyder. Noen dyr kommuniserer også med farger.

Högström sammenligner dinosaurene med andre reptiler som bruker farger til å kommunisere. 

– Vi vet at visse dinosaurer hadde fjær og at mange av dem hadde kraftige farger. Det kan brukes til å sende signaler til dem man er i gruppe med, men også andre utenfor, forteller Högström.

En lyd som du ikke bare hører, men føler

Selv om forskerne enmå ikke vet helt sikkert hvordan Tyrannosaurus rex hørtes ut, så har de kommet fram til en lyd de tror stemmer. 

Ved å sette sammen lydene til dyr som ligner på den, har de kommet fram til en så dyp lyd at forskere tror vi kunne ha følt den. 

Roberts kan fortelle om hvordan forskerne i USA satt sammen lyden. 

– De har brukt det vi vet om skjelettet fra T. rex og sammenlignet det med skjelettet til krokodiller og fugler. Ved å bruke lydene til en kinesisk alligator og fuglen rørdrum, har de kommet fram til «stemmen» til Tyrannosaurus. Nå er det sannsynligvis ikke den ekte lyden, men den er nok litt nærmere enn det som kan høres i Jurassic Park, forteller hun. 

Det er nok vanskelig å se for seg at denne lille fuglen kunne hatt samme stemme som Tyrannosaurus rex.
Det er enklere å se for seg at Tyrannosaurus rex hørtes ut som en alligator.

I denne videoen kan du høre hvordan noen forskere tror Tyrannosaurus rex faktisk hørtes ut:

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no












Powered by Labrador CMS