Det er mye som skjer når du kommer i puberteten. Stemmeskifte og hår på kroppen. Pupper og mensen eller større penis og pung.

Men det er ikke bare kroppen din som forandrer seg. Hjernen går også gjennom store endringer.

Å forstå hva som faktisk skjer, kan være nyttig når du står midt oppi det.

For dette viktige organet kan både lage trøbbel og gi deg muligheter som ikke voksne har.

Som stier i en skog

Helt fra du blir født har hjernen din utviklet seg, forteller Marte Roa Syvertsen til ung.forskning.no.

Hun er lege og hjerneforsker ved Drammen sykehus. Nå har hun skrevet boka «Ungdomshjernen.»

Det som faktisk skjer når du lærer deg ting, er at du får nye koblinger mellom hjerneceller.

Alt du kan og alt du har opplevd, finnes igjen som små nettverk av hjerneceller.

Eller som stier i en skog.

Opprydning i hjernen

Men når du kommer i puberteten, skjer det noe rart. Hjernen begynner faktisk å kaste ut en del av det du har lært som barn.

− De svake stiene forsvinner, sier Syvertsen.

Om du for eksempel lærte deg et språk da du var liten som du aldri bruker, kan det forsvinne.

Denne opprydningen har en fordel. Istedenfor å være litt god til alt mulig rart, kan du bli ordentlig god på det du trenger mest.

Raskere læring

Samtidig er ungdomshjernen som skapt for å lære nye ting.

For det skjer noe annet når du kommer i puberteten. Koblingene mellom hjerneceller lages nemlig fortere enn hos barn og voksne.

− Det er rett og slett sånn at i ungdomshjernen trenger man ikke like mange repetisjoner for at forbindelsen skal bli sterk og robust, sier Syvertsen.

Bare tenk på hvor mye fortere en tenåringer lærer seg å bruke en ny telefon enn en voksen, påpeker hun.

Sjefen i hjernen er ikke ferdig utviklet

Alt ligger altså til rette for at du kan bli skikkelig god på nye ting. Men ungdomshjernen kan også motarbeide deg.

Den forreste delen av organet, pannelappen, er nemlig den siste delen som blir ferdigutviklet.

− Pannelappen er sjefen i hjernen, forklarer Syversen.

Det er denne delen av hjernen som tar avgjørelser, demper følelser og setter i gang handlinger.

For lite eller for mye lekser

Pannelappen kan for eksempel bestemme at du skal gjøre lekser selv om du ikke vil.

Eller motsatt.

For hvis du jobber for mye med skolearbeid, kan det også være fordi pannelappen ikke hjelper deg med å si stopp.

Kanskje hadde det vært bedre for deg å prioritere venner eller andre aktiviteter.

Overse impulsene

Denne sjefen i hjernen er spesiell for oss mennesker.

Dyr styres for det meste av instinkter, som å spise og slappe av eller å pare seg for å få barn.

Mennesker kan derimot bestemme seg for å overse disse impulsene.

Vi bruker fornuften istedenfor.

Opptil en meter lange tråder

Først når du er rundt 20 år gammel, er denne sjefen i hjernen ferdigutviklet.

Men helt fra du blir født lager pannelappen stadig nye forbindelser med resten av hjernen.

Én hjernecelle i pannelappen kan være bundet til flere tusen hjerneceller andre steder i hjernen.

Og de lange trådene kan være opptil en meter lange, forteller Syvertsen.

Følelser på høygir

Men vi har enda ikke snakket om den største forskjellen mellom ungdomshjernen og andres hjerner.

Nemlig følelseslivet.

Hormonene som gjør at kroppen din forandrer seg, påvirker nemlig også hjernen.

Den delen av hjernen som styrer følelsene, går rett og slett i høygir av disse kjønnshormonene.

− Det blir mye gass og lite brems, sier Syvertsen.

Reddere, sintere, gladere og tristere enn voksne

For selv om pannelappen din er bedre utviklet nå enn den var da du var barn, har den fått en vanskeligere oppgave.

En ungdom som opplever noe skremmende, har altså ikke samme mulighet til å bruke fornuften til å roe ned reaksjonen.

Det betyr at du blir reddere, sintere, gladere og tristere enn voksne.

Selvfølgelig kan du fortsatt bruke fornuften til å trosse følelsene, men det kan være greit å vite at det er helt naturlig om det er vanskelig.

Rus av risiko

Mange tenåringer tar også mer risiko enn barn og voksne.

Forklaringen på dette finnes også i hjernen.

Nærmere bestemt i belønningssystemet, som ligger mer mot midten av hjernen.

Dette systemet skiller ut dopamin når du gjør noe spennende eller får til noe nytt. Det er en slags naturlig rus.

Ønske om et kick

Og som tenåring får du denne belønningen lettere enn voksne.

Da kan ønsket om å få et kick bli sterkere enn fornuften.

− Det betyr ikke at ungdommer ikke tenker på konsekvenser, men allikevel er det her og nå som teller mest, sier Syvertsen.

Les også: Hjernen til en tenåring har et sug etter belønning

− Vær klar over hvilke styrker du har

Boken «Ungdomshjernen» er rettet mest mot foreldre. Men Syvertsen har allikevel tatt med noen råd til tenåringer som synes de har det vanskelig.

«Det går over», er det første rådet som står i boken.

− Det er en fase og så går ting videre av seg selv, sier Syvertsen til ung.forskning.no.

− Det gjelder deg, men også de rundt deg.

Til sist vil hun oppfordre ungdommer til å gripe sjansen som hjernen din gir deg.

− Vær klar over hvilke styrker du har og de dørene som står åpne. Du har en kortere vei å gå til å bli god til ting.

------

Denne artikkelen kan også leses på engelsk på sciencenorway.no