Baobabtrærne ble til på Madagaskar. Nå er er de utrydningstruet.

Disse opp-ned-trærne kan bli over 1.000 år gamle

Baobab-trærne ser ganske merkelige ut, nesten som om de er fra en annen planet.

Disse trærne kan bli eldgamle, mer enn 1.000 år

Nå har forskere funnet ut av hvor de først spredte sine røtter - på den afrikanske øya Madagaskar. 

Noen baobab-trær blir veldig høye. Her har treet fremdeles bladene sine på.

Åtte arter

Det finnes åtte forskjellige typer baobabtrær. Du finner dem i Australia, over hele Afrika, i Sørvest-Asia og Madagaskar.

Forskerne tror de vet hvorfor trærne finnes på så mange forskjellige steder. 

Baobabtrærne begynte å utvikle seg på Madagaskar for rundt 21 millioner år siden, skriver en av forskerne. Derfra spredde frøene seg til Afrika og Australia. 

De forlot nesten helt sikkert Madagaskar som frø eller frøplanter, flytende på hauger av rusk som klumpet seg sammen som flåter, ifølge forskerne. Klumpene ble ført ut på havet av elver. 

Baobabtrærne kom sannsynligvis til Afrika i løpet av de siste 12 millioner årene, har forskerne funnet ut.

Opp-ned-trær

En viss type baobabtre kan vokse til svimlende høyder på 25 til 30 meter. Men mens noen er høye og slanke, ligner andre på klumpete kaktuser med stammer som er nesten bredere enn de er høye.

Det er lett å se hvorfor noen av baobabtrærne er kjent som «opp-ned-trær». 

Grenene på toppen av treet ser ut som røtter, særlig når de ikke lenger har blader i den tørre årstiden. 

Det kan se ut som om baobab-trærne vifter med røttene sine i luften.

Enkelte baobab-trær er tykke og runde, slik som dette i Australia.

Kollapser av klimaendringer

Alle typene baobabtrær er utrydningstruet, bortsett fra én.

I 2018 så forskere at flere av de eldgamle baobab-trærne var i ferd med å kollapse. De visste ikke hvorfor, men trodde det kunne ha med varmere klima å gjøre.

At de er utrydningstruet, gjorde at forskere ville finne ut når trærne oppsto. Da kunne de kanskje også si noe om hvordan de kan bevare dem.

Forskerne fant ut at trærne har utviklet seg forskjellig ut fra hvor de vokser. Både høyde, temperatur og mengde regn har hatt noe å si.

Apebrødtrær

På norsk kaller vi baobab-trærne for apebrødtrær, ifølge Store norske leksikon.

Det er på grunn av frukten som trærne har. Den er pølseformet og opptil 50 centimeter lang hos noen av tre-typene. 

Frukten har mange nyre-formede frø som kan spises rå eller ristes. Den kan brukes til å lage drikke og skal visst smake som en blanding av pære, grapefrukt og vanilje, ifølge en artikkel fra Michigan State University.

Det er de lange, pølseformede fruktene som har gitt trærne det norske navnet apebrød.

Frukten henger i lange tråder på baobab-trærne.

Plass til mennesker inni seg

Noen av de største og eldste trærne har utviklet naturlige hulrom. Disse rommene kan holde på store mengder vann, slik at trærne kan overleve i større perioder.

Rommene er faktisk så store at mennesker kan være der.

Trærnes helt spesielle måte å utvikle seg på bidrar til at de blir så gamle, tror forskerne.

Rettet 10.7.2024, kl. 10.14: I en tidligere versjon av denne saken sto det at baobabtrærne oppsto for 200 millioner år siden. Det er ikke riktig. De begynte å utvikle seg på Madagaskar for rundt 21 millioner år siden, skriver en av forskerne bak studien i denne artikkelen. Trærne fantes altså ikke samtidig med dinosaurene.

Hulrommene kan være så store at de får plass til mennesker.

Kilder:

Den vitenskapelige studien i tidsskriftet Nature.

En artikkel på nettstedet I fucking love science.

En pressemelding fra nettstedet EurekAlert.

Powered by Labrador CMS